I 1991 sa 10 prosent av norske innbyggere at de er ikke-troende. Nå har andelen som kaller seg ikke-troende økt til 18 prosent, ifølge undersøkelsen som Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) presenterte mandag.
Er blitt viktigere. Jens Braarvig, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, tror økningen i hvor mange som kaller seg ikke-troende kan henge sammen med hvilken oppmerksomhet religion får i samfunnet og særlig i media og offentligheten. Han mener at på 1970- og 1980-tallet levde religionene et mer stille liv. Nå regner samfunnet religion som viktigere, og mange ser også mer negativt på religion.
På grunn av alt som er gjort i religionenes navn, har religionen kommet i en viss miskreditt, og de antireligiøse strømningene er sterkere, sier han.
Samtidig har interessen for religion økt og økt. Braarvik påpeker at resultatet blir større polarisering mellom folk som ikke tror og dem som tror. Det er færre som er på midten. Braarvik håper forskerne også ser på om det er slik at de som kaller seg troende, tror sterkere.
LES OGSÅ: Færre tror på Gud
Homofilisaken dominerer. Religionsprofessoren peker også på at debattene og samtalen om religion i det offentlige rom handler om politiske og sosiale forhold, og lite om den inderlige tro. Han synes det er «interessant og trist» at også de teologiske debattene ikke forholder seg til de virkelig dype spørsmålene som død og gjenoppstandelse.
Man diskuterer heller homosaken enn sjelens udødelighet, sier han.
Ser potensial. Ser vi bare på unge i alderen 18-34 år, er andelen som sier at de ikke tror høyere 24 prosent. Høyskolelektor ved Menighetsfakultetet, Morten Holmqvist, innrømmer at det er en utfordring for kirkelige miljøer, men ser også et potensial i det.
Vi opplever oftere nå at ungdom kommer og er helt blanke når det gjelder kristen tro. Det gjør at de ser på den som noe eksotisk og er mer åpne.
Utfordringen mener Holmqvist er å si hva kristen tro er. Han påpeker at mange bygger sin egen tro. De tar det de liker og sier fra seg det de ikke liker.
Noe av kritikken om trosopplæringsreformen har vært at den har vært for utydelig i hvilket kristent innhold som skal formidles.
Det er en viktig debatt, sier Holmqvist.
DISKUTÉR: Færre tror hvorfor det?
Krever tydelighet. Øivind Augland, daglig leder i kirkevekstnettverket Dawn Norge, mener kirkene må satse både på opplevelser og tydelige argumenter som forteller hva kristen tro er, for å nå unge mennesker.
Dagens unge mennesker er veldig individuelle, samtidig som de lengter etter en form for tilhørighet og å være en del av noe større, uten at de nødvendigvis vil skifte tro for det. Kirka står overfor en gedigen utfordring, sier han.
Augland tror det er en fordel å ha et klart ståsted i møte med unge mennesker.
Jeg tror kirka kan være mer tydelig i å forkynne Jesus Kristus og de sentrale sider av den kristne tro. En yngre generasjon har ikke problemer med å forholde seg til tydelighet. Opplæringen de får nå er mye mer dialog mellom ulike syn, og de er vant til å forholde seg til det, sier han.
DISKUTÉR: Færre tror hvorfor det?
