Rødgrønne satte asylbarnutkasting på vent

«Stille i bero»-instituttet er brukt i to utlendingssaker om barn de siste ti årene. Den første gangen ble det brukt av daværende kommunalminister Erna Solberg (H) i 2003, og den andre gangen av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i 2006.

Nå settes kravet fram av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere i samband med sakene til asylbarna som blir sendt ut før ny permanent utlendingsforskrift om lengeboende barn er vedtatt. I over ett år har de blåblå regjeringspartiene, Venstre og KrF kranglet om hvor mange barn som skal få bli, selv om de har fått endelig avslag på asylsøknadene.

– Som kommunalminister brukte Erna Solberg ordningen med å stille saker i bero i påvente av at regelverket skulle endres. Nå bør hun bruke det som statsminister, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

– Hvorfor?

– Det er viktig å ta menneskelige hensyn.

LES OGSÅ: Anundsen løpende orientert om tvangsreturer

Nye regler

I desember 2003 grep Erna Solberg, som kommunalminister i Bondevik II, inn og stilte i bero Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av over 200 familiegjenforeningssaker som gjaldt barn, hovedsakelig fra Øst-Europa. En rekke av barna hadde da fått avslag fra UDI og brev fra politiet med varsel om utsending, fordi søknadene var fremmet fra Norge, og ikke fra hjemlandet, slik regelverket krevde.

Solberg sendte samtidig ut på høring nye forskrifter som betød en kraftig innskjerping av reglene for familiegjenforening. De nye reglene trådte i kraft i 2004. I mellomtiden ble ingen sendt ut.

Grep inn

I 2006 var det også strid om asylbarn med endelig avslag og som hadde blitt boende i Norge i mange år. KrF-representantene Jon Lilletun og Bjørg Tørresdal foreslo at Stoltenberg-regjeringen stilte utsendingen av barna i bero til ny permanent utlendingsforskrift – som skulle løse floken – hadde blitt vedtatt.

Høsten 2006 sa Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som var arbeids- og inkluderingsminister i Stoltenberg-regjeringen, at ingen lengeboende asylbarn skulle kastes ut av Norge før forskriften trådte i kraft. For å være sikker på å fange opp alle barn i denne gruppen, satte han fristen for å ha bodd tre år i Norge til 1. april 2007. Dermed omfattet frysvedtaket alle asylbarn som hadde bodd mer enn tre år i Norge.

Avviser

– Den gangen viste regjeringen politisk vilje til å ta menneskelige hensyn. Nå blir barn sendt ut mens vi venter på nytt regelverk, sier Martinsen i NOAS, og legger til:

– Dette bør også Solberg-regjeringen gjøre.

LES OGSÅ: Kyrkjelydar gjev kollekt til asylbarn

I Stortinget sa Erna Solberg onsdag at det var uaktuelt:

– Justisministeren har vært helt tydelig overfor politiet. Instruksen skal absolutt følges opp.

NOAS mener regjeringen bør stoppe utsendelsen mens man venter på ny forskrift fordi det vil være barn som kan få opphold med de nye reglene.

Følg oss på Facebook og Twitter!