Nyheter

Professor gir SV-statsråd etikkrefs

Inga Marte Thorkildsen får kraftig refs fra jussprofessor. Hun mener forbrukerministeren må stille krav til den mektige klesbransjen som utnytter fattige arbeidere i sør.

Luselønn, utrygge arbeidsplasser og manglende rett til å organisere seg preger jobbhverdagen til tekstilarbeidere i Bangladesh. 24. april ble mer enn 1.100 mennesker drept da en bygning som huset flere tekstilfabrikker raste sammen utenfor Dhaka. Arbeiderne skal ha blitt tvunget til å gå på jobb, selv om veggene i bygget var begynt å slå sprekker.

LES MER OG DISKUTÈR: «Det er lett å være kjepphøy og etisk korrekt så lenge det ikke koster noe», skriver Jon Magen Lund.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) er også forbrukerminister, og har engasjert seg i debatten om hvem som lager klærne våre. Tirsdag samlet hun klesbransjen til et møte,og brukte mye tid på å rose dem som frivillig har lagt ut leverandørlistene sine. Men statsråden svarte unnvikende da hun fikk spørsmål om hun ikke burde stille konkrete krav til at alle kleskjeder må fortelle åpent om hvor klærne deres kommer fra.

LES OGSÅ: Flere hundre tekstilfabrikker stenges i Bangladesh

– Det er ikke lett å gjøre noe med regelverket. Vi trenger et tettere samarbeid med våre nordiske kollegaer, sa Thorkildsen til Vårt Land etter møtet.

– Men kan ikke du som norsk forbrukerminister stille krav til kleskjedene som selger klær i Norge?– Vi kan ikke ha regler som går på tvers av EU-systemet, svarte Thorkildsen.

LES OGSÅ: Taket raste sammen i skofabrikk i Kambodsja

Provosert professor. Jusprofessor ved Universitetet i Oslo(UiO), Beate Sjåfjell mener statsrådens uttalelser om begrenset mulighet til å stille krav til kleskjedene vitner om uvitenhet – eller at hun skjuler seg bak «internasjonale retningslinjer» for å slippe å gjøre noe med saken.

– Jeg synes det er provoser-ende. Det er bare tull å skylde på EU, EØS eller FN. Faktum er at norske myndigheter kunnegjort veldig mye for å kreve at klærne vi handler i butikker i Norge er produsert på en måte som ivaretar menneskerettighetene, sier Sjåfjell, som er spesialist på selskapsrett.

LES OGSÅ: Fabrikkeiere i Bangladesh ber vestlige firmaer bli

Sjåfjell mener politikerne overser kjernen i problemet: En mektig bransje som tjener store penger på at tekstilarbeidere mottar luselønn og jobber i utrygge omgivelser.

– Dette er bare så typisk for hele holdningen som offentlige myndigheter har til ansvar. De applauderer når noen gjør noe frivillig, men stiller ingen obligatoriske krav eller lager felles regler. Hvorfor tar de ikke tak i det grunnleggende problemet, spør professoren.

Kan stille krav. Sjåfjell sier norske myndigheter helt klart kan stille krav til kleskjedene. Kjedene trenger ikke være norske for å følge reglene.

LES OGSÅ: H&M kåret til etikkversting

– La oss si at myndighetene gjorde det obligatorisk at alle virksomheter som opererer i Norge skulle ha åpne leverandørlister. En slik regel ville ogsåomfatte alle kleskjeder med drift i Norge, og er fullt mulig å utarbeide slik at den ikke ville være i strid med internasjonale regler om handel, sier hun.

LES OGSÅ: Nekter å kjøpe klær av 'etikkversting'

Jusprofessoren tror et strengere lovverk ville gitt en positiv dominoeffekt. Hvis en stor kles-kjede som Zara måtte følge et strengt etisk regelverk i Norge, ville det være enkelt å overføre dette til alle deler av kjeden. Og fordi Zara er en del av Inditex, et gigantselskap som eier flere kleskjeder, kunne norske krav på sikt blitt standard i bransjen.

– Norge er et rikt land der kleskjedene ønsker å være etablert og selge klær. Da vil de også ønske å følge opp norske krav, sier Sjåfjell.

Avviser kritikken. Inga Marte Thorkildsen avviser kritikken fra Sjåfjell og mener hun svartmaler situasjonen.

– Jeg synes hun kommer med en urimelig kritikk. Vi har jo oppnådd resultater gjennom å øve det presset vi har mulighet til. Men mitt handlingsrom er faktisk begrenset, konkurransereglene i EU er særdeles viktige å følge, sier hun.

– Hvordan kan Sjåfjell og juristene i BLD ha så ulik oppfatning av hva slags handlingsrom du har?

– Det er helt vanlig at det er ulik forståelse av jusen. Det jeg kan si, er at EUs regler er kompliserte, sier Thorkildsen og påpeker at også finansdepartementet, næringsdepartementet og utenriksdepartementet kan påvirke i denne saken.

– Det finnes også flere eksempler på at norske myndigheter har tolket EUs regler for strengt?

– Ja, vi har flere ganger hatt et større handlingsrom enn vi har trodd når det gjelder EU. Jeg skal ikke være kategorisk, og tar med meg Sjåfjells uttalelser som en inspirasjon til å jobbe videre. Samtidig må jeg få avvise at vi sitter her med hendene i fanget og gjør ingenting, sier Thorkildsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter