– Politikerne tar ikke klimaproblem på alvor

Den amerikanske økonomen som er spesialrådgiver for FN, har utpekt klimaproblemene som «utfordringen som definerer vår generasjon».

– Vi er den første generasjonen som ser klimaendringene skje, og den siste som kan gjøre noe med dem, sier Sachs.

LES OGSÅ: Vil lage drivstoff av CO2 og sol

– Verre enn vi trodde

Han er skuffet over at så lite har skjedd nå 22 år etter «Jordens toppmøte» i Rio, den første store FN-konferansen om miljø og utvikling der 118 statsoverhoder var til stede.

– Jeg ser det slik at møtet i Paris neste år er siste sjanse til å få et globalt rammeverk som kan hindre verden fra å bli mer enn to grader varmere. Vi er allerede halvveis til den grensa, og ledende klimaforskere rundt meg på universitet kommer stadig innom med nye funn om virkningen av at klimaet blir varmere og sier: «Det er verre enn vi trodde», sier Sachs.

Han er usikker på om to grader er en streng nok grense. Samtidig understreker han at det må være en begynnelse å sette seg maks to grader som mål. I prognosene FNs klimapanel har laget, betyr det at toppen i forbruket av karbon må være nådd rundt 2050 og deretter tas ned til nesten null i utslipp fram mot 2070.

– Nesten ingen regjering tar dette alvorlig. Heller ikke i mitt land har man våget å skisse ut en plan for hvordan vi skal innrette oss slik at vi når dette.

Sachs mener at en viktig grunn til at USA ikke underskrev noen klimaavtale i København i 2009, var at ansvaret ble lagt på høyinntektsland og at partene ikke krevde at Kina forpliktet seg. Denne gangen blir Kina garantert en avtalepart, mener Sachs.

– Kina er i gang med mange tiltak selv, og har den skitneste lufta i verden. At Kina ikke blir forpliktet er ikke problemet nå. Men spørsmålet er hvor dypt en ny avtale vil gå.

LES OGSÅ: Bruker poesi i klimakampen

Teknologiske gjennombrudd

Sachs var invitert til Norge av det amerikanske selskapet Joule, som ønsker å få norske interesser med på laget. Joules forretningsidé er å lage flytende drivstoff til biler av CO2 og solenergi (se egen artikkel). Sachs utpekte tre grunnplanker for å få verden på en bærekraftig kurs i energiforbruket:

1. Energibruken må bli fire ganger mer effektiv.

2. Elektrisitet må komme fra kilder som gir nær null karbonutslipp.

3. Det må skje et drivstoffskifte over til elektrifisering og avanserte flytende drivstoff, for både transport, bygninger og industri.

Til det siste punktet, avanserte flytende drivstoff, mener selskapet Joule at de har en perfekt løsning.

LES OGSÅ: 'Trenger mer enn økonomer til grønn omstilling'

Syke kongressmedlemmer

Den amerikanske økonomen understreket under seminaret også at verden allerede sitter på større ressurser av gass, olje og kull enn det som kan forbrennes hvis togradermålet skal nås.

– Skal vi da lete etter mer olje og gass? Det er et av de minst omtalte spørsmålene i debatten. Kull er den største trusselen, men gass og olje er like ved, sier Sachs.

Han mener at det er verd å tenke over at det nesten bare er i militæret man finner eksempler på styrt utvikling av vitenskap og teknologi som verden trenger.

– Det var militæret som fikk den første mannen på månen, som skapte internett, datamaskiner, radarer og kryptografi.

Noen få andre eksempler på at man har klart å få til gjennombrudd med ny teknologi, finnes innen helsesektoren, påpeker Sachs, som har jobbet mye med FNs tusenårsmål.

– Der har kongressmedlemmene klart å beslutte noe, men det er vel fordi også kongressmenn blir syke, sier Sachs.

LES OGSÅ: Kirkens Nødhjelp mener Norge har større klimaansvar

– Politikerne har ikke løsningen

Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller seg teknologioptimist, men politisk realist/pessimist.

– Jeg kjenner det samme tidspresset som Jeffrey Sachs, og kan bare notere meg hva professoren sier om hvordan demokratiet håndterer dette problemet, sa Støre.

Han understreker at mens utfordringene er verdensomspennende, er det fortsatt nasjonalstatene som styrer. Støre mener at det blir viktig framover å holde et jevnt trykk på klimautfordringen, slik at det ikke blir noe som brenner sterkt av og til, for så å forsvinne litt fra dagsorden.

– Vi må også bli flinkere å få fram sammenhengene. Derfor har jeg involvert meg i EAT-initiativet som viser linken mellom matproduksjon, helse og klimaendringer.

LES OGSÅ: – Ekstremvær fører ikke til klimahandling

Støre viser også til egne erfaringer fra internasjonal helsepolitikk og vaksinearbeid.

– Helse er det området der internasjonalt samarbeid har virket best. Men også der skjedde utviklingen av konsepter ikke innenfor FN og stive prosesser. Det ble utviklet utenfor, men kunne så mates inn i FN etter hvert. Det samme tror jeg må skje også på klimaområdet, sier Støre.