Sent torsdag kveld varslet justisminsteren at regjeringen vil skjerper meldeplikten om overgrep. I dag sendte han et brev til blant annet en rekke trossamfunn der Justisdepartemetet klargjør plikten om å avverge alvorlige straffbare handlinger, herunder overgrep mot barn.

LES OGSÅ: Storberget skjerper meldeplikten om overgrep

– Det finnes ikke noe gyldig argument som kan parkere avvergingsplikten. Jeg utelukker ikke ytterligere tiltak dersom det trengs for å gjøre dette helt klart, sa Knut Storberget da han la fram brevet samt en mer utfyllende beskrivelse av de varslede innskjerpelsene på en pressekonferanse fredag ettermiddag. 

– Hva legger du i dette?

– Først og fremst stiller vi oss til disposisjon for dem som måtte trenger flere opplysninger. Og hvis det viser seg at noen velger å ignorere dette - så rår altså politi og påtalemyndighet over verktøy, sier Storberget til Vårt Land.

Med den nye bestemmelsen vil man nemlig ha en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begåtte eller pågår en slik lovovertredelse. Man trenger altså ikke lenger å være sikker på (ha pålitlig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje.

I tillegg utvides avvergingsplikten til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuellovbrudd mot barn.

Avvergingslikten vil gå foran enhver taushetsplikt, selv om taushetsplikten er lovbestemt, sier Storberget.

Enkelte yrkesgrupper, slik som prester og advokater har en slik lovbestemt taushetsplikt.

Knut Storberget anklager Den katolske kirke for å kommunisere utydelig om hvordan de forholder seg til plikten om å melde fra til politiet om overgrep. 

– Verken Sharialov eller Vatikanets lov står over norsk lovverk, sier han.

 

Sier nei.  – Meldeplikten kan ikke gjelde for katolske sakramentale skriftemål, sier sogneprest i St. Hallvard Sigurd Markussen.

Den katolske presten understreker at det praktisk er svært vanskelig å vite hvem som skrifter. Selve skriftemålssamtalen er basert på en absolutt tillit.

– Skriftemålets taushet er absolutt, uansett hva Storberget eller andre måtte mene. Vi har en grunnlov som gir oss full rett til fri religionsutøvelse. Det betyr at Norge ikke kan være lovgiver for verdens største trossamfunn når det gjelder vår forvaltning av sakramentene, sier Markussen.

 

Syndsforlatelse. I Den katolske kirke er skriftemålet en liturgisk handling, og del av botens sakrament. Det dreier seg om å tilsi syndsforlatelse.

Altså gjelder taushetsløftet til prestene i utgangpunktet handlinger som allerede er gjort.

– Dere mener kirken skaper uklarhet: Er det ikke regjeringen som blander kortene?

– Avvergingsplikten sondrer ikke mellom hvilken setting opplysningene er kommet frem i, sier Storberget.

– Vi vil understreke at det ikke finnes gråsoner her, og at interne regelverk ikke får står i konkurranse med norsk lov. Og det er dette vi frykter at den siste tidens debatt har gitt inntrykk av, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken. Han deltok på pressekonferansen sammen med Storberget.

 

Vil oppfylle. Sogneprest Sigurd Markussen mener prestene kan kunne oppfylle den innskjerpede avvergingsplikten selv i forbindelse med skriftemålet. Den nye bestemmelsen innebærer at man har en plikt «til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge» en alvorlig straffbar handling.    

– Som prester veileder vi den skriftende etter beste evne, det innebærer at vi prøver så godt vi kan å påvirke den skriftende til å forholde seg til norsk rett, slik at den skriftende — gjennom oppriktig anger – ønsker å gjøre opp for seg. Ikke bare i forhold til Guds bud, men også til norsk lov, sier Markussen.

– I alvorlige kriminalsaker, slik som overgrep mot barn, vil man måtte anmelde seg selv eller be andre om hjelp til en tilståelse, før man kan få tilkjent sakramental tilgivelse av presten. Med andre ord, vi vil da oppfylle «eller på annen måte...», mener Markussen.

 

Hva med journalistene? Kirken har påpekt at taushetsplikten generelt er under press i et samfunn med stadig større opplysningsplikt, og mener saken som Storberget trekker opp nå hører til i en større debatt.

– En yrkesgruppe som ikke blir nevnt i debatten, er journalister. Hvordan er deres plikt til å informere omverdenen om sine kilder? spør Markussen.

Avvergingsplikten, som er bestemmelsen som justisministeren tar opp i denne omgang, innebærer ingen generell plikt til å anmelde straffbare forhold som allerede er begått, og som det ikke lenger er mulig å avverge følgene av.

Storberget bemerker at å utvide plikten til å melde ifra til også å omfatte slike eldre straffbare forhold, vil reise vanskelige dilemmaer, blant annet opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helsepersonell, prester og advokater, og vil kreve grundig utredning og høring.

Regjeringen foreslår ikke nå å gå inn for en slik mer omfattende meldeplikt, men varsler at den «vil følge utviklingen nøye for å se om den tilsier at det igangsettes et slikt arbeid». 


Barnevernstjenestene. Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) er klar for å se på flere lovverk og håndtering av andre unntaksbestemmelser.

– Jeg skal ikke forskuttere endringer, men jeg vil se gjennom lovverk også på mitt felt. Når det gjelder alvorlige saker som overgrep mot barn, må vi sørge for at avvergelsesplikten går foran andre hensyn.

Et eksempel er barnevernstjenestene. Prester og advokater er blant annet de eneste yrkesgrupper som ikke omfattes av opplysningsplikten til barnevernstjenestene.

Lysbakken har merket seg klargjøringen som kom fra Vatikanet tidligere denne uken om at sivil lov som gjelder rapportering av kriminalitet til de rette myndigheter, alltid bør følges.

– Det er denne typen klargjøring vi trenger, sier Lysbakken.

– Opplever du at Vatikanet er tydeligere enn det norske katolske lederskapet?

– I sum har vært for mye uklarhet fra de norske lederne. Jeg savner nå ett tydlig budskap fra Den katolske kirke om at de er på linje med norske lovgivning, og jeg forventer at det kommer. Vi har ikke råd til at det skapes uklarhet rundt hvilket ansvar voksne har.