Stortinget godkjente i forrige periode 32 nye bompengeprosjekt. Nå advarer opposisjonen mot enda mer bruk av brukerfinansiering.
Bakgrunnen er signalene som kom fra regjeringen i helgen. VG skrev søndag at talsmenn for regjeringen ikke lenger våger å garantere for de store løftene på samferdselssektoren i forbindelse med neste tiårsperiode i Nasjonal Transportplan. Etter planen skal det brukes 100 milliarder ekstra på vei og jernbane.
Med de signalene som kommer fra regjeringen frykter jeg at det er bilistene som må lide nok en gang. De kan selvsagt ta fra jernbane, men det har jeg ikke noe tro på. Regjeringen har vært så overtydelig på at dette er et felt de vil prioritere. Med SV i regjering skal det nok også svært mye til for at det blir kutt på dette feltet, spår Bård Hoksrud, fraksjonsleder for Frp i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Bompengepress. Det ble i forrige periode godkjent 32 bompengeprosjekter. Et flertall av disse var helt nye prosjekter, mens andre var utvidelser av eksisterende pakker eksempelvis Tromsøpakken 2, Bergensprogrammet, Bompengeringen i Kristiansand og Oslopakke 3.
Beregninger som Fremskrittspartiets stortingsgruppe har gjort viser at brutto bompengeinntekter i 2009 var på 6 milliarder kroner. Tilsvarende tall i 2005, året de den rødgrønne regjeringen overtok, var på 4,5 milliarder kroner. I 2000 ble det hentet inn 2,3 milliarder kroner i brutto bompengeinntekter.
Jeg frykter at bompengepress bare vil øke de neste årene. Denne regjeringen har jo bevisst satset på bompengefinansiering for å dekke opp manglende statlig finansiering. Når vi nå får nye signaler om kutt i rammene, så tror jeg at bompengeskruen bare vil strammes ytterligere til, sier Arne Sortevik, Frps andre medlem i transportkomiteen.
Vårt Land skrev mandag om Frp-ordfører Knut Hanselmann som nå har gått inn for bompenger på Askøy. Tror du lokale Frp-politikere også vil la seg friste til å søke om bompenger?
Det regner jeg med at de ikke gjør. Men jeg må få minne om at det er Stortinget som godtar søknadene, sier Sortevik.
Brukerne betaler. En oppsummering Vårt Land har gjort viser at det i NTP perioden 20102019 ligger inne hele 53 prosjekter som skal finansieres med bompenger eller annen ekstern finansiering. Øyvind Halleraker, mangeårig samferdselspolitiker for Høyre, reagerer på utviklingen.
Sånn som det er blitt nå er jo andelen brukerfinansiering større enn den statlige andelen. Da tenker jeg på de ordinære investeringsprosjektene. Rassikring og lignende holdes utenfor det regnestykket.
Det er ikke noen tvil om at denne regjeringen ikke har hatt noen hemninger når det gjelder å fremme bompengeprosjekt. Men den store satsingen de skryter på seg hele tiden er det brukerne som betaler, mener Halleraker.
Avviser NTP-kutt. Janne Sjelmo Nordås, Senterpartiets representant i Transport- og kommunikasjonskomiteen, avviser at bompengeandelen kommer til å øke utover hva som er forespeilet i NTP. Hun tror heller ikke på signalene om at det vil bli kutt i investeringsbudsjettene.
Lekkasjene om dette kommer fra en kilde i Ap. Det er ikke en sak som Sp står bak. Sp står veldig fast på at samferdsel skal prioriteres.
Vil økt fokus på jernbane kunne gå ut over vei hvis det blir kutt, som igjen vil føre til økt press på bompengefinansiering?
Jernbane skal ha fokus, men vi kan ikke prioritere jernbane på bekostning av vei og sjø. Jeg er uenig med dem som mener vi skal prioritere bort vei for å prioritere jernbane på Østlandet.
Dette synspunktet deles ikke av Hallgeir Langeland, SVs representant i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Han varsler kamp for økte jernbaneprioriteringer.
SV ønsker å innføre en flyseteavgift, samt åpne for at bompenger skal kunne gå til jernbane.
Vil kutt i NTP kunne føre til økt bruk av bompengefinansiering?
Det blir bare spekulasjoner. Jeg kjenner heller ikke til at det vil bli noe kutt i samferdselssatsingen.
I papiravisen onsdag kan du lese alle prosjektene som forutsetter bompenger eller ekstern finansiering.
