Vi vil vite mer om hvem som er våre potensielle velgere. Hvem er de som synes vi har mye bra politikk og mange bra verdier, men som av en eller annen grunn ikke har stemt på oss. Hva er grunnene? Er det grunner vi kan gjøre noe med?
I snart tre uker har Dagfinn Høybråten levd med det historisk dårlig valgresultatet på 5,5 prosent som bakteppe for sin partiledergjerning. Likevel er det en offensiv KrF-leder som møter Vårt Land på Stortinget.
Hva sier du til dem som mener du bør trekke deg?
Jeg har et oppdrag, og jeg har tillit i partiet til å fullføre det oppdraget. Det ble bekreftet på landsmøtet, og det er blitt bekreftet etter valget i sentralstyret og av fylkeslederne. Det ville vært direkte uansvarlig å si takk for meg i en så krevende situasjon.
KOMMENTAR: KrFs identitetskrise
Ydmyk. Innen KrFs landsstyremøte i begynnelsen av november skal en evaluering av valgkampen være gjennomført. Det skal settes ned et strategiutvalg som legger fram sitt arbeid til våren. Mandatet er å finne ut hvordan terskelen for å stemme KrF kan gjøres lavere.
Høybråten har merket seg en trend på nettavisenes valgomater, der man klikker seg fram til «sitt» parti basert på standpunkter og hvor viktige man mener sakene er.
De går inn i et nøytralt rom og kommer ut som KrF-ere. Og så blir de veldig sjokkert.
Hvorfor blir de sjokkert?
Det er tusenkronersspørsmålet.
Etter fem år som KrF-leder har du vel fått noen hint?
Jo, det er klart, men jeg er såpass ydmyk overfor et så elendig valgresultat, at jeg kommer ikke dagen etter og sier at vi hadde løsningen likevel.
LES OGSÅ: KrF-Hareide avviser kritikken
Slitt raushet. Navn og bekjennelsesplikt har vært oppe til debatt?
En del mennesker tenker kanskje at det er en bekjennelse i seg selv å stemme på Kristelig Folkeparti, men det skal det ikke være.
Du er åpen for at evalueringsprosessen konkluderer med at navnet bør endres?
Jeg tror det er ting vi kan gjøre for å senke terskelen uten å bytte navn. Vi må gjøre det overtydelig at vi er et parti for alle som liker politikken og verdiene våre.
Det har vært mye snakk om KrF som et raust og bredt parti i det siste. Er det en grei arbeidstittel?
Jeg synes de uttrykkene er litt slitte. Jeg vil heller si at vi skal være et parti som oppleves attraktivt for dem som er enig i at Norge trenger de kristne verdiene og synes at vi har en OK politikk.
For en uke siden uttalte nestleder Inger Lise Hansen seg på en måte som ble tolket som at KrF-medlemmer som var bare var opptatt av «smale saker», som ekteskapsloven, burde forlate partiet. Høybråten avviser at ledelsen tenker i slike baner.
Tvert imot. Engasjementet om enkeltsaker er verdifullt og velkomment, fastslår han.
Var valgkampen 2009 siste gang dere snakket om ekteskapsloven?
Vi har et program som forplikter oss til å følge opp den saken. Men strategien for neste valgkamp har vi ikke lagt.
Er det for mange i partiet som er for opptatt av «smale» enkeltsaker?
Jeg tror at hvis du spør den jevne KrF-er hvorfor vedkommende meldte seg inn, vil svaret som oftest være én bestemt sak, ikke en bred, ideologisk bevissthet.
LES OGSÅ: Opprør mot arvtakerne
Snu steiner. Har noen i KrF ropt for høyt om «smale» enkeltsaker?
Nei. Det er bra for demokratiet at folk engasjerer seg. Sakene kan være vanskelige, men engasjementet er ikke vanskelig.
Men er det bra for partiet?
Alle slike spørsmål er en del av analysen av valgkampen og resultatet. Vi skal snu alle steiner og stille alle de kritiske spørsmålene, men jeg vil ikke hoppe til konklusjoner nå. Det er bra med debatt, men det er for tidlig å bruke valgresultatet som bevis for noe som helst. Vi vet ikke hvor velgerne har gått og hvem som har blitt værende. Analysen skal være kunnskapsbasert.
LES OGSÅ: Inger Lise Hansen krever opprydning i KrF
Moltu tar feil. Høybråten peker på at det i dag er store forskjeller i holdninger, livsstil, teologi og politikk blant kristne.
Det gjør at den alliansen som KrF er og har vært siden etterkrigstiden, er mer krevende.
Er det et Kristelig Folkeparti man trenger, eller blir det for mye strekk i laget?
Jeg er helt overbevist om at vi trenger KrF mer enn noen gang. Hvem skal stå for de kristne verdiene hvis ikke vi gjør det?
I torsdagsavisa sa nylig avgått skolebyråd for KrF i Bergen, Thomas Moltu, at sentrum i norsk politikk er «steindødt». Eneste vei videre er «en normalisering av forholdet til Fremskrittspartiet», mente han.
Han tar fullstendig feil, mener Høybråten.
Dette er et eksempel på en konklusjon som er preget av hva man har ment før valget. Det er ingenting ved valgresultatet som tilsier at sentrum er dødt eller at vi hadde løst problemet ved knytte oss til Frp.
LES OGSÅ:
Sentrum lever. At KrF og Venstre mistet ni av 21 mandater, får ikke Høybråten til å signere på sentrums dødsattest.
Det politiske sentrum lever i høyeste grad, selv om en del av det har knyttet seg til kompromisser på venstresiden i alle saker.
De som håpet at valgnederlaget har fått Høybråten til å ville velge side i norsk politikk, blir skuffet.
Vi vil ikke knytte oss opp til Siv Jensens ønske om å skape en firepartiblokk, like lite som vi vil være støtteparti for en Ap-regjering. Men vi vil gjennomføre politikken vår. Vi vil være et offensivt, men også konstruktivt opposisjonsparti som får ting gjort.
Så splid. Høybråten har en plan for å så splid i den rødgrønne regjeringen. Stikkordene er miljø, fattigdom og familiepolitikk, områder der regjeringen ifølge KrF-lederen er skjør.
På disse områdene vil vi selvsagt klemme. Ikke primært for å plage, men for å oppnå resultater. Men om vi gjør begge deler, så er ikke det å forakte.
Hvis evalueringsprosessen viser at KrFs problem handler om enkeltpersoner, er da du og nestlederne villig til å gå?
Vi har fra sentralstyret og fylkeslederne fått beskjed om at de ikke ønsker en personorientert debatt.
Er ikke det å forskuttere evalueringsprosessen?
Nei, for hele partiledelsen var på høring i fjor og skal på ny høring neste år.
Hvilke råd lytter du til nå?
Jeg lytter til alle råd som er forankret i kunnskap og som er motivert i kjærlighet til KrF.
DISKUTÈR: KrF veien videre
