Oljen ganger norske utslipp med 10

«Selv om Norge har lavest klimagassutslipp per innbygger av de 27 landene vi rangerer, har landet høyest produksjon av fossilt brensel per innbygger», heter det i Commitment to Development Index, som sist gang ga Norge en 26. plass på miljø.

Naturvernforbundet har hentet fram tall:

# Klimagassutslippene som Norge svarer for internasjonalt, er årlig på rundt 55 millioner tonn CO2. Utslippene som norsk olje og gass skaper når den blir brukt i for eksempel Tyskland og Storbritannia, er da ikke medregnet. Tas dette med, er våre utslipp ti ganger større, rundt 500 millioner tonn CO2 årlig.

# Ser vi på hele den norske oljehistorien, er de norske utslippene medregnet utslipp fra olje og gass solgt til andre land, på 15,6 milliarder tonn CO2. Fortsatt har Norge reserver som gir minst like mye utslipp, over 18 milliarder tonn CO2. På verdensbasis er de årlige CO2-utslippene på rundt 50 milliarder tonn CO2.

– Dette viser at vi har et stort ansvar for den globale oppvarmingen, sier Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet.

LES MER: Mener atomkraft kan redde miljøet

Svekker miljøryktet

Mens Norges posisjon som oljenasjon lenge har blitt sett på som en styrke, er dette ikke lenger så åpenbart, sa Leiv Lunde, direktør ved Fridthjof Nansens Institutt, under et frokostmøte Norsk Klimastiftelse arrangerte forrige uke. Lunde mener Norge som oljenasjon har store og økende omdømmeutfordringer.

Rangeringen i Commitment to Development Index gjøres av en amerikansk tankesmie og får mye blest internasjonalt. Av de 27 landene i rangeringen får Norge plusskarakterer for fredsarbeid og ligger fortsatt høyt oppe totalt sett, men havner på nest sisteplass i miljørangeringen, fordi Norge belastes også for olje og gass vi leverer til andre land.

– Klima kommer sterkere inn i den overordnede diskusjonen globalt. I finanssektoren har vi sett store aktører som den siste tiden har trukket seg ut av fossile investeringer, sier Lunde.

Lunde understreket at denne utviklingen øker Norges sårbarhet markant, fordi vi er svært tungt lastet i den fossile økonomien.

– At investeringer i olje og gass kan vise seg å bli ulønnsomme, kan gå fra å være en teori man snakker mye om, til å vise seg som realiteter, sa Lunde.

LES MER: – Solenergi kan forsyne verdens kraftbehov innen 2030

Merker andre holdninger

Det samme ser oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Hun merker endringer i holdningen til olje, gass og kull.

– Vi begynner å merke bevegelser i alle sektorer. I finansmarkedet er det interessant å se hvordan forbrukere og investorer begynner å stille krav til investeringene at de skal være bærekraftige og i hvilken retning de bidrar, sier hun.

Endring nedenfra

Direktøren ved Fridthjof Nansens Institutt mener det er en illusjon å tro at det blir en global, bindende klimaavtale i Paris neste år.

– Vi bør arbeide for suksess i Paris i 2015, men jeg tror ikke for mange egg skal legges i den kurven. Mye taler for at skiftet fra fossil til fornybar energi i stor grad skjer nedenfra og opp. Det må jobbes på en hel vifte av virkemidler for å skape de globale rammebetingelsene som næringslivet trenger, sa Lunde.

Haltbrekken i Naturvernforbundet er enig.

– Markedet kan komme til å gjøre dette skiftet fra fossilt til fornybart raskere enn politikerne, sier han.

Haltbrekken undrer seg over at champagnekorkene smeller i taket når det gjøres nye funn på norsk sokkel.

– Man feirer uten noen som helst tanke på klima, framtidas Norge og om dette faktisk er god økonomi. Vi lurer oss selv hvis vi tror at dette er noe vi kan leve av i framtida, sier han.

Naturvernforbundet forventer at det i forhandlingene om statsbudsjettet blir sørget for at det blir dyrere å forurense.

– Først og fremst må politikerne nødt til å innse at vi ikke kan være blant de største forkjemperne for fossil energi framover. Norge er verdens fjerde største eksportør av fossil per innbygger, sier han.

LES MER: – Politikerne tar ikke klimaproblem på alvor

Synkende oljeetterspørsel

Oljeanalytiker Tina Saltvedt mener at Norge må innstille seg på at at etterspørselen etter olje og gass er fallende. Hun trekker fram elbilen Tesla som eksempel på en tendens som kan få følger for oljeetterspørselen. 60 prosent av oljen brukes av transportsektoren. Hvis mer av transporten går på annen type energi, kan det gjøre behovet for olje mindre.

– Selv om Tesla-bilen har tatt helt av i Norge, er salget av elbil er fortsatt lite samlet sett i verden. Likevel er det noe underliggende som begynner å vise seg. Tidligere har det vært miljøorganisasjoner som har stått på barrikadene. Nå begynner skepsisen til olje og gass å komme fra helt andre aktører, sier hun.

Trenger nye bein

Under frokosten om grønn omstilling utfordret Saltvedt til å se på en omlegging fra fossilt til fornybart som en mulighet og ikke bare en trussel.

– Norge trenger flere ben å stå på. Vi har uansett en utfordring fordi oljeproduksjonen har falt siden 2001. Vi har mye kompetanse på undervannsteknologi som vindkraftsektoren kan bruke i utviklingen av flytende vindmøller. Jordvarme bruker også boreteknologi fra oljesektoren. Vi ble forbigått med den påtenkte månelandingen. Vi må ikke la dette gå fra oss.

– Hvem går oppfordringen til – politikere eller næringslivet?

– Begge deler. Det er viktig at selskaper våger å tenke nytt og ser at alt ikke bør knyttes til oljeindustrien. Politikere har en tendens til å være kortsiktige. Her er det viktig at de våger å ta grep nå, kjøre på litt og ta noen litt kjipe beslutninger som mer skatt på klimautslipp for å sette fart i utviklingen. Skal man bygge opp en ny næring, er det viktig at man satser stort nok, sier Saltvedt.

Hun mener at lave strømpriser har gjort det vanskelig å bygge opp en stor fornybarnæring i Norge, og ser vedtaket om å bygge nye kabler til Europa som et pluss for grønn utvikling i Norge.