– Novaja Gazeta har en enorm betydning

– Vi er skuffet. Vi er skuffet i år som vi var i fjor. Det ville vært så viktig for menneskerettighetsarbeidet om den uavhengige avisen Novaja Gazeta hadde fått Nobels fredspris i år, sier generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomiteen.

Direktør Kristian Berg Harpviken i PRIO Institutt for fredsforskning er enig.

– Jeg har ment at Nobelkomiteen burde ha funnet en russisk vinner de tre-fire siste årene. Nå har situasjonen i Russland gått så langt i feil retning at det kanskje er for seint med en fredspris, sier han.

LES OGSÅ: – Dette er en oppmuntring til å fortsette kampen

Gratulerer vinnerne

Kritikk mot Nobelkomiteen til tross, både Engesland og Berg Harpviken er rause med gratulasjonene av Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Begge er gode vinnerne som fortjener prisen fullt ut, sier de to.

– Nobelkomiteen har prisverdig satt søkelys på en av vår tids store menneskerettighetsutfordringer: Retten til undervisning og retten til likestilling, sier Engesland

– Dette er først og fremst en pris til ungdom og retten til utdanning, men kampen mot ekstremisme ligger der i bakgrunnen, sier Berg Harpviken.

LES OGSÅ: Bispestøtte for fredspris på tvers av religioner

Flomlys mot Moskva

Akkurat som fredsprisen i 2010 til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo – som mellom annet kjemper for en mer demokratisk grunnlov i Kina – satte et kraftig søkelys på arbeidet med menneskerettigheter i Kina, ønsker Helsingforskomiteen at Nobelkomiteen skal gjøre det samme i Russland.

– Det uredde arbeidet til Novaja Gazeta har en enorm betydning i en urolig tid i Russland. En fredspris til avisen ville fungert som et flomlys på dagens autoritære regime, mener Engesland.

LES OGSÅ: Satyarthi: – Anerkjennelse av vår kamp for barna

Rammer ytringsfriheten

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken lister opp tre punkt når han skal forklare hvorfor Nobelkomiteen burde sett mot Norges naboland som styres av den stadig mer eneveldige president Vladimir Putin.

– Innskrenkningene av politiske handlinger blir bare tydeligere og tydeligere. Dette rammer særlig ytringsfriheten i Russland.

– Putin har et ønske om å gjenopprette et rike som ligner på Sovjetunionen, noe vi så da Russland i vinter annekterte Krim, og som vi nå ser i Ukraina.

– Med sin opptreden i Ukraina setter regimet i Moskva til sides internasjonale rettsprinsipp.

– Hvilken betydning hadde en fredspris til Novaja Gazeta fått?

– Jeg har i år lett etter gode russiske kandidater til fredsprisen, kandidater som arbeider med å styrke menneskerettighetene. Novaja Gazeta var en utmerket kandidat. En pris til avisen ville virkelig rettet søkelyset mot de frie, uavhengige mediene som opplever at regimet begrenser deres handlingsrom, sier Berg Harpviken.

LES OGSÅ: – Når Malala snakker, lytter folk

Fem drept

Ifølge organisasjonen Committee to Protect Journalists er 20 journalister drept i Russland siden år 2000. Fem av de drepte jobbet for avisen Novaja Gazeta. Den mest kjente var journalisten Anna Politkovskaja som ble skutt i 2006.

Russiske myndigheter har hele tiden nektet å ha noe med drapet å gjøre, men har fått kritikk for sin manglende evne til å løse saken. Menneskerettighetsaktivister og Politkovskajas slektninger mener det fortsatt gjenstår å finne personen som bestilte drapet. I sommer ble fem menn dømt for drapet.

Novaja Gazeta ble etablert i 1993 med prispengene Russlands eks-president Mikhail Gorbatsjov fikk da han ble tildelt Nobels fredspris i 1990.