Norske studenter får ikke bruke nikab

En av dem er Somia Salaouatchi (26). Hun nektes nå å bruke nikab på Universitetet i Oslo. Nylig fikk hun beskjed om at hun ikke kan fullføre bachelorgraden i spesialpedagogikk ved UiO dersom hun ikke dropper sløret.

I et møte med ledelsen ved Institutt for spesialpedagogikk på Blindern ga de henne begrunnelsen.

– De fortalte meg at arbeidslivet ikke er klare for oss som bruker nikab. Den helhetlige kommunikasjonen med barn og unge ble visstnok heller ikke ivaretatt, sier Salaouatchi.

Forbyr nikab. UiO har ikke lagt ned forbud mot nikab og burka på universitetsområdet eller i forelesninger. Men hvert enkelt institutt kan bestemme om klesplaggene skal forbys i seminarer, veiledning, praksis og andre studieaktiviteter.

Ledelsen ved institutt for spesialpedagogikk har besluttet at nikab-bruk ikke er forenelig med flere av de obligatoriske kravene på studiene. Det var Universitas som først omtalte saken.

Hun synes avgjørelsen er firkantet og at ledelsen virket lite åpne for å finne praktiske løsninger. For eksempel å ta av ansiktssløret når hun underviser barn, men beholde det på i andre studieaktiviteter.

Salaouatchi mener også at hun kan finne en arbeidsplass hvor hun kan bruke utdannelsen sin.

Ulik praksis. Også ved andre læresteder forbys kvinner å bruke ansiktsdekkende hodeplagg, selv om det ikke eksisterer et nasjonalt forbud mot dette. Dette gjelder blant annet på skoler i Oslo og Akershus.

I Østfold nektes også elever på videregående skoler å gå i nikab i undervisningssituasjoner. Etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) denne uken kan et nasjonalt forbud mot nikab bli en realitet i Norge.

Strasbourg-domstolen slo fast at Frankrikes forbud mot nikab og burka ikke strider mot menneskerettighetene. Både Frp og Arbeiderpartiet vil vurdere et slikt forbud etter Strasbourg-dommen.

Overrasket familien. For Salaouatchi innebærer nikab-nekten at hun må omskolere seg. Det er ikke et alternativ for henne å droppe nikaben, som hun har brukt i ett og et halvt år. Den er blitt en del av hennes identitet, sier hun. 26-åringen vokste opp med muslimske foreldre, men det var først i voksen alder at hun virkelig ble interessert i islam, forteller hun på klingende sørlandsdialekt.

Først begynte hun å bruke hijab, men følte etter hvert at hun skulle begynne med nikab for å komme videre i troslivet sitt.

Venner og familie ble veldig overrasket. Det samme ble mannen min. Men han var veldig støttende og sier han støtter meg i de valgene jeg gjør.

Misforstått kvinnekamp. Salaouatchi blir provosert av dem som kjemper for et nikab-forbud fordi de tror plagget er kvinneundertrykkende.

Dette er enda et tråkk på kvinner. Kvinner som kjemper for nikab-forbud burde skamme seg.

Hun sammenligner dem med kvinner som støttet menn i at det ikke ville være bra med kvinnelig stemmerett.

Tobarnsmoren har aldri møtt noen i nikab som sier de har blitt presset til å gå med drakten. Da ville hun satt foten ned.

Jeg hadde bedt dem om å slutte med nikaben og kjempe for sin rett til å bestemme selv. Ingen kvinner bør presses til å gå med noe de ikke ønsker, sier Salaouatchi.

Kvinnene som går med nikab i offentligheten blir ofte trakassert, sier Salaouatchi.

Det er helt vanlig for meg å bli skjelt ut på gaten. Flere av vennene mine har også blitt fysisk angrepet, sier hun.

Hun er usikker på hva konsekvensene vil bli for kvinner som bruker nikab dersom det innføres et nasjonalt forbud. De har tre alternativer: slutte å bruke klesdrakten, holde seg hjemme eller flytte til et annet land.