– Norske barn nyter for mye

– Jeg fikk sjokk da jeg snakket med faren til et norsk fotballtalent. Gutten ble parkert på sidelinjen for at alle skulle få prøve seg.

Indiske Kunal Sharda og hans kinesiske kone har bodd mesteparten av livet i Malaysia, men flyttet til Norge for fem år siden.

– Jeg husker jeg spurte: Hvordan skal han bli god da?

LES OGSÅ: Barn leker mindre i naturen – og ikke uten foreldre

Idrett under press. Det norske idrettsidealet om at alle skal få være med på leken er under press, konkluderte to eksperter i gårsdagens Vårt Land. Stadig yngre barn tvinges til å satse på én idrett, mens konkurranse- og prestasjonspresset øker. Dermed faller flere fra tidligere. Ettersom organiserte aktiviteter har erstattet den frie leken utendørs, blir resultatet inaktivitet.

Sharda sliter med å se problemet. Han mener det norske likhetsidealet lever i beste velgående.

– Det blir bare barnemat sammenlignet med asiatiske land. Litt konkurranseinstinkt har aldri skadet noen. Barn har ulike talenter. Jeg synes nordmenn med fordel kan presse barna mer, foredle talentene, uten at det bikker over av den grunn.

LES OGSÅ: Idretten svikter barna, mener eksperter

Tigermamma. Han trekker fram kona som et godt eksempel på mentaliteten i mange asiatiske land.

– Hun vokste opp med en såkalt tigermamma. Det var disiplin, utdannelse og hardt arbeid som gjaldt. Barna presses beinhardt. Foreldrene er redd for å la barna bevege seg utendørs. I stedet sendes de fra skolen til den ene privattimen etter det andre. Lek blir det lite av.

Dette langt fra ideelt, mener Sharda.

– Jeg liker veldig godt hvordan barn får lære gjennom lek her i Norge. I asiatiske land bare
pugger de. Norske barn øves i å forstå og blir mer selvsikre.

At barn er mye utendørs og leker, er noe av det han liker best ved Norge. Han kjenner ikke seg igjen i at norske barn er mindre ute.

DELTA I DEBATTEN: Svikter idretten barna?

Nivådeling. – Da jeg spilte fotball som barn stod foreldrene og tok tiden. De ville passe på at lille Petter fikk spille like mye som lille Pernille. Men unger merker jo instinktivt hvem som er flinke. De færreste blir skikkelig gode, og forsvinner ut etter hvert som andre interesser dukker opp.

Hnadelshøyskole-professor Tor W. Andreassen har gjort seg noen tanker om barns forhold til konkurranse
og prestasjonskrav. Både som trener i fot-, hånd- og basketball, og gjennom lange arbeidsopphold i utlandet.

– Mange barn ønsker å bli tatt på alvor når de kommer på trening. Da er et godt trenerapparat viktig. En god løsning ville være å tydeliggjøre hvilke lag eller klubber som dyrker talentene, og hvilke som legger vekt på kos.

Kaste inn håndkleet. Selv har Andreassen liten sans for det han kaller en overdreven leke­mentalitet i barne- og ungdomsårene.

– Norske barn trenger å erfare at ytelse og nytelse henger sammen. Vi har blitt veldig nytelsesorienterte, og liker ikke den plagsomme motbakken.

Det har gått kultur i å kaste inn håndkleet, mener han.

– Når unge ikke føler de mestrer noe med én gang, melder de seg ut for å unngå ubehag. Her bør foreldrene sette ned foten. Om ikke så kan landet i ytterste konsekvens bli stående
uten fiolinister i framtiden, humrer Andreassen.

Han mener at barn har ulike evner, og at det gjelder å finne og utvikle disse evnene. Men 
talent er ikke alt, også arbeid er avgjørende. Mestringfølelsen i å overvinne motstand er en 
viktig erfaring å ha med seg videre.

LES MER OG DISKUTÈR: Livet er mer enn fotball

Hakeslepp. Under et opphold ved Stanford University sommeren 2010, bodde Andreassen en kort stund med en koreansk student.

– Jeg fikk hakeslepp. Jeg tror han fikk kanskje fire til fem timer søvn i døgnet. Han sov med klærne på oppå dynen. Dette var i sommerferien. Da jeg nevnte at han jo måtte være sikret en kjempejobb i hjemlandet med en slik innsats, så svarte han at nei, det er mange om beinet.

Mange nordmenn vil ta den enkle veien, tror han.

– De nøyer seg med middelmådige karakterer, ettersom de får en jobb uansett. Det står mindre på spill. Dette gjenspeiles i idretten, sier Andreassen, før han blir drømmende et øye­­blikk.

– En kultur der det ikke er kult å være gjennomsnittlig... Den mentalitetsendringen skulle
jeg gjerne sett.