I dag reiser utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Kairo hvor han blant annet vil ta opp situasjonen for den koptiske minoriteten når han møter Egypts nye politiske ledelse.

Forfulgte religiøse minoriteter vil få en langt større oppmerksomhet i Utenriksdepartementet (UD) fremover gjennom utenriksministerens nye minoritetsprosjekt. Støre har merket seg det sterke engasjementet for forfulgte kristne blant trosfeller i Norge.

– Det er åpenbart at de religiøse minoritetene vies spesiell oppmerksomhet i prosjektet, og blant dem er de kristne helt sentrale, sier Støre.

 

Vil ta opp saker. Nå forteller utenriksministeren om en rekke tiltak departementet vil gjøre som skal styrke Norges innsats for religionsfrihet i andre land:

* Ambassader har rapportert hjem om status for religiøse minoriteter i sine land og har blitt bedt om å være oppmerksomme på området fremover. Norske diplomater skal styrke den diplomatiske innsatsen ved å ta opp og følge opp spørsmål om minoriteters stilling.

* Norge kommer til å ta opp minoriteters stilling i internasjonale fora, for eksempel i FNs menneskerettighetsråd. Med økt kompetanse på tros– og livssyn vil Norge også være mer aktiv når FNs menneskerettighetsråd evaluerer situasjonen land for land. Norge vil engasjere seg sterkere i arbeidet med strategier for å forhindre religiøs diskriminering og vold.

* Det lages et eget veiledningshefte om religionsfrihet «slik at den enkelte embetsmann og -kvinne kan føle en trygghet når man tar opp spørsmål som ofte er følsomme», sier Støre. Tidligere har UD laget en tilsvarende veileder om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter (LHBT).

* Til våren vurderer Støre å invitere til en internasjonal konferanse eller seminar i Oslo.

«Ekstra høye krav». Prosjektet omfatter flere avdelinger i Utenriksdepartementet.

– Det har således en bred rekkevidde, sier Støre.

– Har utenrikstjenesten høy nok kompetanse på religionsfrihet?

– De har høy nok kompetanse på universelle menneskerettigheter. Det er en del av opplæringen og praktiseringen når man jobber i Utenriksdepartementet. Det har ikke vært vanskelig å skape interesse for dette spørsmålet.

Arbeidet med religionsfrihet setter ekstra høye krav til diplomater, sier Støre.

– På noen områder er strategien å lage oppmerksomhet og støy for å få oppmerksomhet på en sak. Andre ganger er minoriteter vaktsomme mot å bli definert og fremhevet som minoriteter, fordi det forsterker en sårbar stilling de allerede har, sier Støre og viser til kopterne i Egypt.

– De er opptatt av å bli behandlet som egyptere og vil ikke bli trukket ut som minoritet.

Tar opp kopteres situasjon. Støre vil ta opp religionsfrihet når han i dag møter den politiske ledelsen i Egypt, hvor det er bekymring for en økende islamisering av landet med påfølgende press mot koptere.

– Jeg vil gi uttrykk for at vi har sett eksempler på stigmatisering, diskriminering og til og med vold mot religiøse minoriteter. Dette følger det internasjonale samfunnet nøye og vil definere hvordan vi forstår det nye Egypt. Jeg har ikke inntrykk av at den politiske ledelsen i Egypt har vanskeligheter med å forstå budskapet, men de trenger å høre det.

Forfulgte kristne. Støre offentliggjorde i Stortingets spørretime i november i fjor at Utenriksdepartementet kommer til å definere et eget prosjekt med «et særlig fokus på de kristne minoritetene».

– Nå blir prosjektet definert som et minoritetsprosjekt med særlig oppmerksomhet på religiøse minoriteter. Skal det ikke lenger ha særlig oppmerksomhet på de kristne minoritetene?

– Dessverre gir det seg selv at det er fokus på kristne minoriteter, for de er utsatt i en rekke land. Det må vi ta som en realitet. Det er ikke unaturlig at vi som kommer fra en kristen kulturkrets har en spesiell følsomhet overfor dette. Mange i kristne miljøer i Norge er urolige, vi ser hva som skjer og vi har våre kontakter. Vi ser også at minoritetsproblematikken peker mot andre religiøse grupper som ahmadiyya og bahai. Den er også knyttet til seksuelle minoriteter.

Støre varslet i november i fjor at han ville komme tilbake til Stortinget og orientere om hvordan arbeidet med prosjektet skulle organiseres.

– Når vil du informere Stortinget?

– Vi vil finne en passende måte å gjøre det på i nærmeste fremtid.