Norge ikke mer kristent med blåblå regjering

– Nei. Nei. Nei.

Tre rikspolitikere var helt enige da tankesmia Skaperkraft mandag arrangerte debattmøte på Litteraturhuset i Oslo der hovedspørsmålet var: «Blir Norge mer kristent med blåblå regjering?»

Både Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra KrF var enige.

[ SE VIDEO FRA MØTET HER ]

Like kristent. Skaperkraft pekte på at kristne miljøer har hevdet at den rødgrønne regjeringen bidro til en avkristning av Norge. Men i høst fikk Norge en ny regjering, som blant annet endrer religions- og kristendomsfaget i skolen, og lar fastleger reservere seg mot å henvise til abort.

– Vi bidro ikke til en avkristning av landet. Norge er ikke mindre kristent nå enn da de rødgrønne overtok i 2005, sa Pedersen om styringen av Norge de åtte siste årene, og la til:

– Vi bidro for eksempel til det viktige kirkeforliket.

En forskjell. Pedersen mente noe av kritikken mot de rødgrønne var en avsporing. I debatten om for eksempel bordbønn var og er det en viktig forskjell, poengterte hun:

– Å lære om kristen kulturarv er noe helt annet enn forkynnelse. Man skal ikke pålegge elever å vende seg til Gud. På samme måte skal man drive trosopplæring utenfor skolen, derfor støtter de rødgrønne trosopplæringsreformen, sa Pedersen.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund, som også deltok i Skaperkraft-debatten, mente verken den rødgrønne eller den blåblå regjeringen gjør Norge mer eller mindre kristent.

Tre verdier. Både Høyres, KrFs og Aps utsendte debattdeltagere mente tre verdier er sentrale i debatten om hvorvidt et land kan være kristent; være tuftet på en kristen kulturarv: Nestekjærlighet, menneskeverdet og forvalteransvaret.

– Men vi har noe ulik tolkning av hva verdiene betyr politisk, sa Ropstad.

– Ja, jeg er en like god kristen som Kjell Ingolf, men i Arbeiderpartiet har vi et annet syn på flere politiske saker enn de blåblå, supplerte Pedersen.

Viktig ritual. I årene Stoltenberg-regjeringen styrte var det ofte opphetede debatter om skolegudstjenester i ukene før jul. I god tid før årets avslutninger starter, gikk Røe Isaksen ut og sa følgende:

– Kirken representerer den store, norske folkekirken. Derfor er en skolegudstjeneste et viktig ritual. Men de som ikke ønsker å delta skal få retten til fritak. Her finner man gode, lokale løsninger. Som kunnskapsminister finner jeg det ikke naturlig å sende ut et departementalt rundskriv om dette teamet.

Ja til alle. Røe Isaksen understreket at dersom man sier ja til at en gruppe kan drive kirkelig aktivitet på skolen i form av for eksempel kristne skolelag, ja, så man også si ja til at andre med en annen tro får gjøre det samme.