‘Norge burde takke kirken’

I fjor sto folk på fortauet og tok bilder av Arild Humlens kontor, seks etasjer opp. Han skjønte ikke helt at han plutselig var så berømt. Det viste seg at advokatfirmaet til Humlen holder til i malerskolen Edvard Munch begynte på da kan kom fra nerveklinikken i København. Fotografene var turister på guidet tur i Oslo for å vite mer om Munch.

Her på kontoret har han møtt asylsøkerne som ber ham føre saken for at de skal få beskyttelse i Norge. Han har hatt 3.200 asylsaker i sin karriere.

Sint. – Jeg har jobbet lenge og med mange røffe saker, sier han.

– Man får en viss avstand til historiene. Men det er enkelte ting man blir forbannet på – vedtak man ser er urettferdige, at søkeren er uten skyld i avslagsgrunnen.

– Er du ofte forbannet?

– Jo mer jeg har sett av gale vedtak, desto mer forbannet blir jeg. I flere år har jeg nå vært sint på Norges håndtering av FNs barnekonvensjon. Den provoserer meg voldsomt, sier han.

– Jeg har jobbet med asylsaker for barn siden 2010. De tre forutgående årene hadde det vært en god rettslig behandling av asylsaker, for Stortinget hadde sagt at Barnekonvensjonen måtte ligge til grunn. Plutselig begynte utlendingsmyndighetene å forvalte dette strengere og brukte det til å stenge portene til Norge.

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe, som Humlen har ledet, så av saker fra 2007 til 2010 at barn som hadde vært 4,5 år i Norge fikk opphold. Fra 2010 oppdaget de saker der barn som hadde vært opp til 11 år i Norge ikke fikk opphold etter behandling i Utlendingsnemnda (UNE). Arild Humlen har selv ført noen av sakene for domstolene, saker som er kjent over hele landet: Nathan-saken, Yalda-saken og Neda-saken.

LES OGSÅ: – Kirken skal ikke stille seg over norsk lov

Barnas rettigheter. – Hva er det ved dette som opprører deg?

– Barna har ikke mulighet til å forvalte sin egen beskyttelse. De er avhengig av at noen andre gjør det.

– De har også foreldre?

– Foreldrene er en del av problemet.

– Problemet?

– Ja, fordi Barnekonvensjonens kjerneverdi er at barna skal ha egne rettigheter. Foreldrene kan opptre uriktig eller slik at det provoserer utlendingsforvaltningen, og da kommer det til et skjæringspunkt der barnas egne rettigheter må få gjennomslag. Vi kan ikke bare behandle dem som et produkt av foreldrenes handlinger.

– Hva ligger bak engasjementet ditt for menneskerettigheter og asylsøkere?

– Jeg synes det er meningsløst å være advokat om man ikke får gjennomslag for rettigheter, sier han.

Jussen er et vern for verdiene som rettighetene representerer, hevder han. Advokater og den øvrige rettsforvaltning er en sikkerhet mot politiske overgrep. I Norge er det fredelig nå, men det blir tøffere tider i Norge også.

– Konkurransen om ressurser blir ikke mindre, og med konkurranse kommer konflikter. Jeg sier ikke at jussen løser alt, men vi må ha et våkent blikk slik at ikke noen forskjellsbehandles.

Rasjonelle jurister. Arild Humlen har ført saker for kristne asylsøkere, både kirkeasylanter og muslimer som har blitt kristne, såkalte konvertitter, i Norge.

– Domstolene er dårlig utrustet til å vurdere folks tro. Rasjonaliteten som skjer i bevisvurderingen av domstolene klarer ikke å håndtere livssynsoverbevisning som religion er. Dette vil nok endre seg, tror jeg.

– Hvorfor klarer de ikke å håndtere det?

– Fordi jurister er veldig rasjonelle. De bør i alle fall være det, sier han med et smil.

– Å snakke om Gud er ikke irrasjonelt, men det er heller ikke rasjonelt. Hva man skal kalle det, vet jeg ikke. Det er tro, og lenger kommer du ikke i den diskusjonen. Påberoper folk seg en tro, har de rett på å bli trodd på det, sier Humlen.

Han synes det er uforståelig at domstolene er mer skeptiske til utlendinger enn til norske pasifister. I 1989 fastslo Høyesterett at pasifister skulle tros på sin overbevisning.

– Du tror på dem som UDI og domstolene ikke tror på?

– Ja, hvorfor skulle jeg ikke det? Det sies at det er påfallende mange iranere og afghanere som kommer til Norge og omvender seg. De kommer fra land der religioner og tvang er det samme. Her er ikke noe tvang bak religionen, de opplever en helt ny hverdag, som er forankret i en tro. Det er ikke irrasjonelt at man da blir tiltrukket av den friheten, kjærligheten og liberaliteten i det religiøse Norge og lar seg omvende.

Universell kraft. Selv om han ikke deler klienters tro, mener han at det finnes en universell kraft i tilværelsen som de fleste kan kjenne nærværet av.

– Mennesker har forskjellige forklaringer på denne kraften – hvor den kommer fra og hvordan den virker. For veldig mange gir det forklaring på det uforklarlige. Jeg tror det er plass både til vitenskap og gudskonseptet, jeg tror ikke det er noen konflikt mellom dem.

– Så du er ikke et gjennomrasjonelt menneske?

– Det er åpenbart krefter utenfor det rasjonelt forklarlige. Det er her troen kommer inn, og den er privat, etter min mening.

Men Humlen vil ha seg frabedt «ethvert troskonsept som bygger på en suverenitetstanke». Han liker, med andre ord, ikke at noen hevder den ene, sanne tro og krever at andre også skal slutte seg til den.

– Har du selv opplevd noe uforklarlig?

– Ja, det har jeg mange ganger. Flere ganger har jeg vært nær døden, i situasjoner der det på uforklarlig vis har gått bra. Jeg har jo drevet en del med risikosport – hopp i store, stygge bakker, blant annet. Noe har vært dumme ting, men det har også vært flotte ting som er uforklarlig bra. Nei, jeg er ikke opptatt av å avgrense min verdensforståelse og livsfilosofi til det rasjonelle. Det ville være å fornekte at verden er større enn man selv kan forstå.

– Har du søkt mer svar på det uforklarlige?

– Jeg har et veldig privat forhold til religion og tro. Å svare på hvor jeg står i forholdet til politikk eller religion, kan gi meg problemer som advokat.

Takk til kirken. Advokaten har hatt samtaler med biskoper i Den norske kirke om asylsaker. I det humanitære har juss og kirke en felles arena, mener han.

– Ett av de viktigste budskapene til kirken er at folk skal behandles anstendig.

– Kunne kirken gjort noe mer for asylsøkere og flyktninger?

– Jeg synes kirken har gjort mye, og jeg er imponert over bispekollegiet. De er tydelige og sier klart ifra. Da lever kirken i samfunnet og engasjerer seg i samfunnstematikken som vi andre er engasjert i. Jeg er sterkt imot politikerne som sier at kirken skal holde seg unna. Det er det samme som å si at kirken skal ryddes ut av samfunnet.

Flere av asylsakene Humlen har ført, har vært for kirkeasylanter. Saken til det pakistanske søskenparet Abbas og Fozia Butt, som satt vel ett år i asyl i Holmlia kirke, tok han helt til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norge tapte.

– Kirkeasylet er en gammel og godt forankret vernerett. Ingen skal si at det ikke er nødvendig med en slik institusjon. Kirken har vært den direkte årsaken til at Norge ikke har brutt menneskerettskonvensjonen i flere saker.

Han nevner iranske Roonak Motei som fikk opphold etter to år i Åsnes kirke. Kongoleserne Jean Paul og Stella Habimana satt vel ett år i Gildeskål kirke.

– Hadde de blitt sendt tilbake, ville de ikke ha overlevd, mente Kongo-eksperter. Det var livsfarlig for Motei å bli returnert til Iran, sa Borgarting lagmannsrett i en knallhard dom. Egentlig burde Norge takke, for kirken har hindret staten i å blamere seg selv.

LES OGSÅ: – Kirken skal ikke stille seg over norsk lov

«Naiv idealist». Arild Humlen hadde ikke planlagt å bli jurist. Han ville opp i lakseelvene på Sunnmøre, der foreldrene kommer fra, og forske på laks. Et halvt års sidesprang fra naturfagene med første avdeling juss var nok til å oppdage at paragrafene var mer gøy enn naturfag.

Det humanitære engasjementet er ikke nytt. På oppdrag for Norges Røde Kors i 1981 var han i Polen. Der opplevde mannen, som senere skulle arbeide for dem som risikerer å bli utvist fra Norge, selv å bli utvist. Militæret satte ham og flere nordmenn på ferga til Sverige noen uker før statsminister Wojciech Jaruzelski kunngjorde unntakstilstand for å knekke Solidaritet-bevegelsen.

– Er du en idealist?

– Mange vil påstå at jeg er en naiv idealist.

– Hvorfor naiv?

– Fordi jeg har en barnereligiøs tro på jussen som et instrument for humanitet og verdighet. Jo mer jeg har jobbet med det internasjonalt, desto mer ser jeg at det faktisk virker. Det er forbausende å se hvor hurtig demokratiet utvikler seg når de juridiske institusjonene er på plass.

– Du høres ut som en humanist, men hva vil du si er ditt livssyn?

– Jeg har ikke noe annet livssyn enn at jeg ønsker å forvalte mitt yrke, mine forpliktelser, ut fra de evnene jeg har. Så får resultatet stå der etterpå og si noe om det har gått bra eller dårlig.

Arild Humlen tror mennesket i utgangpunktet er godt og har uendelige ressurser. Reaksjonene på at noen misbruker sine ressurser skal være likeverdige. Ingen skal oppleve strengere straff eller bli vurdert annerledes, fordi de har en annen posisjon i samfunnet.

– Vi er blitt så produktivitetsorientert i vårt samfunn at vi ikke har rom for våre originaler. Uten dem kan vi møte oss selv i et politisk rom som er mye kjøligere og lite menneskelig. Originalene tjener oss tilbake. De gir raushet, forståelse og empati. Det trenger vi for å utvikle vårt demokrati på en god måte.

– At du er opptatt av mennesker som ramler utenfor samfunnet, hva bunner det i?

– Jeg har vært veldig heldig selv, og har tenkt at jeg må benytte det på en eller annen måte. Jeg skylder noe tilbake.

Hetset. Ikke alle i nabolaget i Bærum liker Arild Humlens engasjement som asyladvokat. Det har gått ut over dekkene på sykkelen som han bruker til jobben. Det har også vært «noe styr» mot familiemedlemmer.

På debattforumet til hegnar.no omtales han som en samfunnsfiende som har gjort det til «sin livsoppgave å sikre flest mulig asylsvindlere opphold i Norge». I e-poster og forum på nett får han mye hets, men den plager ham ikke. Han kaller det «ærefullt».

– Jeg synes det er fint at folk får ut gørra si, så er vi ferdig med det.