Nyheter

Nordmenn vet minst i Europa om skadevirkninger av alkohol

Bare en av tre vet at alkohol øker faren for hjerte- og karsykdommer. Kun en av fem er klar over at drikking kan føre til kreft.

– Det er vanskelig å gi noe tall på hvor stor risiko alkoholen utgjør ved så eller så mye drikking, men det er utvilsomt at bruk av alkohol er en medvirkende årsak til over 60 sykdommer, hvor hjerte- og karsykdommer er blant dem, sier Guri Spilhaug, som er leder for Senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

– De fleste tenker vel først og fremst på leversykdommer. At det er knyttet direkte til kreft i fordøyelsessystemet, brystkreft, magesykdommer og så videre er det nok ikke så mange som tenker på, sier hun.

Depresjon. I en ny undersøkelse kommer det frem at nordmenn flest er klar over de akutte farene ved et stort inntak av alkohol, men vet mindre enn befolkningen i resten av Europa om de langsiktige effektene. Bare 33 prosent vet at alkohol øker faren for hjerte- og karsykdommer, og kun 19 prosent er klar over at alkohol kan føre til kreft. I alle de 27 EU-landene er andelen som kjenner til disse farene høyere.

1 av 3 nordmenn mener at gravide kan ta seg en øl eller et glass vin til maten uten å skade fosterets utvikling. Hva sier du til det, Guri Spilhaug?

Under svangerskapet er det helt klare anbefalinger om at man overhodet ikke skal drikke. Det er likevel overraskende mange kvinner i Norge som gjør det, på tross av flere informasjonskampanjer om faren ved dette. Alkohol er et rusmiddel man vet at gir fosterskade.

Spilhaug påpeker at alkoholen også er knyttet til psykiske lidelser.

– Det er en overrepresentasjon av psykisk sykdom hos personer med et rus- eller avhengighetsproblem, det være seg alkohol eller andre rusmidler. Opptil 40 prosent har psykiske lidelser samtidig med sitt rusproblem. Dette kan gå begge veier – du kan få et rusproblem av depresjon, men også omvendt, sier hun.

Inn i skolen. Også brudd og andre typer ytre skade oppstår ofte i forbindelse med alkoholbruk, påpeker Spilhaug.

– Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon er alkohol den tredje viktigste årsaken til sykdom og død i den vestlige verden. Før alkohol på denne listen kommer tobakk og kreft, og alle disse er jo knyttet sammen.

Spilhaug poengterer at alkoholskader koster staten enorme summer hvert år i form av behandling og sykmeldinger. Hun mener det kunne vært en god idé å innføre undervisning om temaet i barneskolen, og har større tro på dette enn på informasjonskampanjer.

– Jeg tror mye mer på kunnskap man får som liten enn på store plakatopplysninger senere, sier hun.

Mer debatt. Politisk rådgiver i helsedepartementet, Tord Dale, synes ikke funnene i undersøkelsen er overraskende.

– Vi har nok hatt for lite debatt om skadevirkningene av alkohol i Norge, både når det gjelder virkningene på den som drikker og på de rundt, sier han.

Dale påpeker at regjeringen derfor har viet skadevirkningene mye plass i rusmeldingen de la frem nylig.

– Vi trenger å bidra til mer informasjon og kunnskap om dette, blant annet gjennom helsetjenesten og det offentlige velferdsapparatet.

Dale er imidlertid skeptisk til å legge inn mer undervisning om dette inn i skolen.

– Det er nok like viktig å treffe voksenbefolkningen med informasjon om dette, gjennom for eksempel kampanjer, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter