Norad: Demokratibistand gir resultater

Norsk bistand bidrar til å beskytte minoriteter, støtte frie medier og holde valg i en verden der demokrati og menneskerettigheter er under press, hevder Norad i sin siste resultatrapport.

LES MER: – Stadig flere amatører vil hjelpe mennesker i nød. Men stort engasjement veier sjelden opp for manglende kompetanse, skriver Kåre Eriksen i Digni.

Med både nobelprisvinner Kailash Satyarthi, utenriksminister Børge Brende, sjef for FNs utviklingsfond (UNDP) Helen Clark og utenrikskomiteen til stede blir rapporten «Menneskerettigheter og demokrati» lansert på Norad-konferansen torsdag. Fredag skal Brende redegjøre for regjeringens satsing på menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken.

LES MER: Reddet bistandsprosent – og stemmer mot den

25 eksempler

I rapporten presenteres 25 eksempler på gode og dårlige resultater av den norske bistanden til menneskerettigheter og demokratiutvikling.

– Arbeidet for menneskerettigheter og demokrati krever stadig innsats for å unngå tilbakeslag. Det krever også at vi har vilje til å ta og evne til å håndtere risiko, sier Norad-direktør Villa Kulild.

Norsk bistand var i fjor på rekordhøye 32,8 milliarder kroner, noe som utgjør 6.420 kroner per hode og som plasserer Norge helt i tet blant giverlandene.

LES MER: Avlyser blåblått bistandssjokk

Positivt

Blant de vellykkede eksemplene som trekkes fram i Norad-rapporten, er støtten til den ugandiske kvinneorganisasjonen The Slum Women's Initiative for Development for å sikre landrettigheter for kvinner.

Tidligere måtte kvinnene betale korrupte tjenestemenn for å unngå å bli tvangsflyttet. Nå har over 150 kvinner fått støtte til å gå rettens vei for å sikre seg disse rettighetene.

I Afghanistan har bistand til lokale utviklingskomiteer ført til at langt flere kvinner deltar i det lokale samfunnslivet.

LES MER: Her er årets verste bistandsvideo

... og negativt

På minussiden noterer Norad at budsjettstøtten til Tanzania og Mosambik har bidratt til økt økonomisk vekst i begge land. Men til tross for dette har det ikke blitt færre fattige, noe som er det overordnede målet for bistanden.

– Både giverne og myndighetene hadde for lite fokus på tiltak som skaper jobber og øker produktiviteten i jordbruket, heter det i rapporten. Mellom 2005 og 2012 fikk Tanzania 1,9 milliarder kroner i budsjettstøtte, mens Mosambik fikk 1,13 milliarder kroner.

Norge har også støttet valg i Palestina med til sammen 28 millioner kroner. Likevel har den ønskede demokratiske utviklingen uteblitt.

– Å bygge demokrati i en pågående konfliktsituasjon er risikofylt, konkluderer rapporten.

Følg oss på Facebook og Twitter

Mislykket partistøtte

Heller ikke støtten gjennom norske politiske partier, som er brukt til demokratiutvikling gjennom søsterpartier i sør, har gitt særlige resultater, konkluderer Norad og viser til en fersk rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Dermed får politikerne i utenrikskomiteen noe å tygge på når de skal diskutere rapporten senere torsdag. Med unntak av Frp og Venstre har alle partiene ulike prosjekter i utviklingsland.

Norad kritisk

Partistøtten har en ramme på 8 millioner kroner i året. For å utnytte ressursene bedre, foreslår NIBR å øke rammen, men det stiller Norad seg kritisk til.

– Økte bevilgninger til partiene vil ikke nødvendigvis føre til flere resultater og økt kostnadseffektivitet, sier underdirektør Vigdis Halvorsen i Avdeling for sivilt samfunn i Norad til NTB.