Oppussing er folkehobby nummer én, en kontinuerlig prosess. Nordmenn er født med ski på beina og drill i hånda. Over 70 prosent av husholdningene i Norge sier at de gjør noe med huset i løpet av et år, sier Bjørn Erik Øie, partner i Prognosesenteret.
Vi konsumerer byggevarer på samme måte som vi konsumerer klær. Vi skifter ut varer mye oftere enn de blir slitt ut, og maler alle flater, unntatt tak, hvert halvannet år. Taket gjør vi ikke noe med før det lekker, sier Øie.
Forbruksmentalitet. Eksperten anslår at tre firedeler av pengene blir brukt til formål som er mer lystbetonte enn nødvendige.
Dette kalles «standardheving» og har bidratt til økte boligpriser de siste årene, forteller han.
Daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas, synes vi pusser opp for ofte.
De fleste har så flotte hus og så bra standard at vi ikke burde trenge å pusse opp så mye som vi gjør. Miljøverstingen er begjæret etter stadig å skulle ha noe nytt, drivkraften bak oppussingen. Før man går i gang, bør man tenke om man egentlig trenger det, og egentlig orker å legge ned så mye penger og energi inn i noe slikt. Kanskje kunne man fint levd et par år til? Vårt behov for å fylle hjemmene våre med nye og trendy ting er et enormt klimaproblem, sier hun.
Økt miljøbevissthet. Det blir stadig enklere å pusse opp miljøvennlig på grunn av større utvalg miljøvennlige produkter. Man får til og med kjøpt svanemerkede hus.
Det virker som at det er økt bevissthet, vilje og handlekraft til å spørre etter svanemerket maling, miljømerket gulvbelegg og så videre. Næringslivet har også våknet opp, og mange store aktører har gått i gang med å svanemerke sine produkter, slik at det blir lettere for forbrukerne, forteller Granaas.
Dette inntrykket har også Øie:
Med nye energikrav som går i retning av miljø, nye miljøkrav og tilleggsisolering sparer folk energi og energikostnader. Mange installerer for eksempel bedre varmtvannsberedere, ventilasjonsanlegg og sparelyspærer.
Men fortsatt er størrelsen på lommeboka viktigst når nordmenn handler inn.
Pris avgjør ofte hva folk velger, forteller Øie.
Kvalitet. De som velger miljømerkede produkter kan også glede seg over at disse produktene inneholder mindre skadelige kjemikalier enn andre tilsvarende produkter.
Miljøprodukter og helse henger ofte sammen: Det som er godt for jorda vår, er godt for deg også. Godkjente miljøprodukter, med for eksempel svanen, EU-blomsten og Ø-merket, er mye mindre helseskadelige enn andre produkter, påpeker Granaas.
For at et produkt skal tilfredsstille Svanemerkets kriterier må produsenten dokumentere at krav til blant annet råvarer, utslipp under produksjon og kjemikalier og tilsetninger er oppfylt. Kvalitet og holdbarhet må også være god for å oppnå dette merket.
Som regel har svanemerkede produkter god kvalitetsstandard, så på lang sikt er prisen god. Men det finnes nok dårligere produkter som er billigere. Man må sammenligne produkt for produkt, mener Granaas.
