– Midtøstenkonflikten former jødehat

1 av 3 av dem som har sterkest sympati med Palestina har også negative holdninger mot jøder generelt. Dette viste HL-senterets undersøkelse om antisemittisme i Norge.

–  Midtøstenkonflikten er nøkkel for å forstå oppblomstring av vold mot jøder i Europa, mener Jan Opsal, dosent ved Misjonshøgskolen og en av Norges fremste forskere på islam og religionsmøte.

Undersøkelsen fra HL-senteret ble publisert i 2012. Den viste sammenheng mellom posisjon i Midtøstenkonflikten, og negative oppfatninger om jøder. De som uttrykte mest ensidig støtte til palestinerne, skilte seg ut. Gruppen utgjorde bare 2,3 prosent av respondentene. 31 prosent av dem skåret høyt på en indeks som viste antisemittiske holdninger.

Ringvirkninger

Opsal mener terrorangrepene mot jøder i Europa må sees i sammenheng med ringvirkningene av 1948. Da ble staten Israel opprettet.

Etter 2. verdenskrig opplevde jøder i Nordafrika og Midtøsten et sosialt trykk som var direkte relatert til konflikten mellom Israel og de arabiske landene. Men lenge merket jøder i Europa lite til dette, påpeker forskeren.

– Men i dag har vi indikasjoner på at noen muslimer i vesten har meget negativt forhold til jøder. Retorikken og brodden rettes mot jøder i sin alminnelighet, sier Opsal.

Han mener dette har opphav i motstanden mot staten Israel som de aktuelle muslimene har møtt i opphavslandet, og som nå blandes med klassiske, europeiske konspirasjoner.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Opsal peker på tre forhold som spiller sammen når jøder opplever voldsangrep i vår del av verden.

• Europeiske stater er blitt mer kritiske til staten Israels adferd i Midtøsten.

• Utviklingen av nynazistiske miljøer i Europa der aktivister og historikere trekker holocaust i tvil.

• Økende muslimsk tilstedeværelse i Europa. Mennesker med bakgrunn fra Israels naboland er flyttet til Europa.

LES OGSÅ: – Mer vold mot franske jøder.

Reaksjoner

Historisk har jøder hatt det bedre i muslimske riker enn i kristne riker, påpeker Opsal. Men han mener dette snudde med 1948.

– Gjennom middelalderen og helt opp til 2. verdenskrig har jøder stadig vært utsatt for forfølgelse på ulik måte i det kristne Europa, mens de fant sitt hjem i Nord-Afrika eller på Balkan.

Men i 1948 forlot et stort antall jøder sine hjemland i Nord-Afrika og Midtøsten. Det skjedde på grunn av de sterke reaksjonene i arabiske land på etableringen av staten Israel, sier Opsal.

– Ny Koranbruk

Holdningene som jøder møter i vår tid er at det ligger i jødedommens «innerste vesen» at de Islams fiender. Men eksemplene som skal underbygge dette, vitner om en dreining, mener Opsal. Islamsk tradisjon forteller riktignok at Muhammed tok et bittert oppgjør med jødene som bodde i Medina.

– Islamistene underbygger sitt jødehat ved å trekke frem tekster fra blant annet Koranens sure 9. Men dette er tekster som gjennom mange hundre ikke er blitt brukt på denne måten, og ikke har ført til at jøder er blitt utryddet av muslimske regimer, selv om man hadde akkurat den samme koranen som dagens militante islamister, sier Opsal.

LES OGSÅ: – Frykt er deres farligste våpen.

– Tabloidisering

Han understreker at han ikke vil skjønnmale religionshistorien.

– I Islams historie finner man selvfølgelig variasjon, mellom mer eller mindre tolerante perioder og regimer. Men det er ikke tvil om at kristendommens rulleblad er mørkere enn islams når det gjelder behandling av jøder.

– Hva handler det om at man identifiserer jøder i Europa med Israel?

– Det er ikke enkelt å si. Men det kan henge sammen med en tabloidisering av samfunnsdebatten. Man er ikke er i stand til å skjelne mellom Israel som en stat for jøder, og jøder som ikke lever i Israel.

LES OGSÅ: Fransk statsminister angriper Netanyahu.

Svart/hvitt

– Når tipper kritikk av staten Israel over til antisemittisme?

– Det er omdiskutert. Vi har sett eksempler på at jødiske politikere i Israel trekker antisemittismekortet nesten ved enhver kritikk, uten at den aktuelle kritikken har ideologiske røtter i bestemte oppfatninger om rase, eller jøders «innerste karakter».

Opsal mener det er et problem hvis kritikk fremstilles som antisemittisme uten at bestemte ideologiske forestillinger om jøder ligger til grunn.

– Noen israelske politikere bidrar til å skape et klima, der det bare er to posisjoner: Støtte til Israel eller antisemittisme: Støtte til Israel eller antisemittisme. Men å stemple en kritikk som tar utgangspunkt i internasjonal rett og menneskerettigheter som et bidrag til antisemittisme, er helt grunnløst. Det fungerer i praksis som et bidrag til en svarthvitt-maling av situasjonen.

LES MER: Vil være jøde på heltid.