Brunbeisete hus med 34 graders takvinkel. Omkranset av høye fjell og med et tolv meter høyt klatretårn midt i. Et bakeri over en liten foss med ei bro over. Slik kan en smaksprøve på merkevaren Lom i Gudbrandsdalen se ut. Kommunens målsetting er «gjestfri og nyskapende» og oppfordringen til omverdenen er «Kom til Lom!».
Nybakt
Sp-ordfører Simen Bjørgen sitter utenfor Bakeriet sammen med innehaver Morten Schakenda. Bakeren er en av dem som har tatt turen til fjellkommunen. Bjørgen er glad for at en kommunal bakevje ingen ville ha er forvandlet til en nybakt næringsvirksomhet som lukter av boller og matkultur.
– Dette var et kraftsentrum tidligere også, med kraftverk i fossen, smie og møteplass for folk. Morten kom og så at området hadde et potensial, og nå har det blitt en ny attraksjon. Folk kommer fra hele Gudbrandsdalen for å kjøpe brød her, konstaterer ordføreren.
Etter en karriere på kokkelandslaget, begynte Schakenda som bakerlærling og ville bort fra Oslo. Da lærlingtida var slutt kunne han velge mellom å bake i Tokyo, Roma eller Lom. Han valgte Lom, fant de gamle kommunale bygningene ved fossen og gjorde dem om til bakeri.
Matglede
– Folk spør ofte hvorfor det ble Lom. På grunn av kokkebakgrunnen min, har det mye med Arne Brimi, Svein Garmo og det miljøet å gjøre.
For Lom er kokkekunstens vugge, og har rikelig med restaurantstoler per innbygger. Senterpartiets forkjærlighet for lokalprodusert mat får forpleining mellom disse fjellene.
Bakeren nevner ikke ordet «byråkrati» en eneste gang.
– Næringsetaten gjorde sitt ytterste for at overtakelsen av bygningene skulle gå greit. Det økonomiske måtte jeg legge til rette sjøl, og den lokalstyrte banken innvilget en million mer i lån enn jeg ba om.
Schakenda og familien nyter livet i Lom i visshet om at kommunen garanterer barnehageplass for barna deres. Nå har han kjøpt en forhenværende skolebygning av kommunen, som skal brukes til nye prosjekter.
Bakeren tjener inn halve omsetningen i løpet av to sommermåneder, og vinteren i Lom er stille. Det vil ordføreren endre på.
– Jeg tenker på å utvikle konsepter knyttet til mat. Lom skal bli et møtested for matglede der folk kan møtes og lære om mat. Om sunn norsk kost. Kanskje bakekurs? undrer Bjørgen.
‘Møtested’
Bjørgen er bevisst på å beholde bygda Lom som merkevare:
– En undersøkelse viste at ni av ti fikk en eller annen assosiasjon da de hørte ordet «Lom». Det er vanvittig høyt, sier han.
Akkurat nå krangler kommunestyret så busta fyker om takvinklene skal få være to grader videre. Til og med bensinpumpene på Esso-stasjonen har tak med 34 graders vinkel.
Drømmejobben
Lom ligger på 70. plass blant kommunene på gründertoppen, men Bjørgen sikter mot en topp 50-plassering. Kommunen bruker over tre ganger så mye som landsgjennomsnittet på å tilrettelegge for næringslivet. Ordføreren ønsker seg flere nybakte bedrifter i bygda, særlig med kvinnelige gründere. Folketallet i fjellbygda faller nemlig jevnt fra år til år.
– Jentene flytter tidlig og får ikke bruk for utdannelsen sin her. Vi vil legge til rette for at disse kan skape sin egen drømmejobb når de kommer tilbake, forklarer han.
Derfor tilbys kvinner med en bedriftsidé 30.000 kroner ekstra i startkapital.
‘Engasjert’
Marte Kjernsholen er ikke gründer, men ville heller jobbe og bo i Lom framfor i Oslo. I reiselivsbedriften Naturopplevingar, driver hun blant annet med fjellturer og klatring.
– Jeg ville kombinere fritidsinteressene mine med jobb og var lei av byen. Lom er en engasjert kommune. Den utvikler seg og står ikke stille. Det er viktig hvis man skal bo på bygda, konstaterer hun.
