Mener regjeringen unngår Hamas-spørsmål

– Norge har i likhet med EU støttet den teknokrat-regjeringen som den palestinske presidenten Mahmoud Abbas initierte i juni i år, uttaler Bård Glad Pedersen (H), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Både Norge og EU har vært opptatt av at man får til palestinsk forsoning, og får overvunnet splittelsen mellom Gaza og Vestbredden, påpeker han.

Den norske regjeringen ønsker å gå inn for en palestinsk enhetsregjering.

Glad Pedersen forklarer at forsikringene fra Abbas om at den nye regjeringen anerkjenner Israel, står fast ved alle tidligere inngåtte avtaler og tar avstand fra vold som politisk virkemiddel, var avgjørende for Norges holdning.

– Alle sentrale giverland fortsetter sitt samarbeid med den nye, palestinske enhetsregjeringen, som er en teknokratisk regjering, ikke en Fatah/Hamas-regjering, skriver han i en e-post.

Skalkeskjul. Men dette svaret imponerer ikke Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker ved Universitet i Oslo. Han kaller det «intetsigende». Tuastad sier det formelt sett er riktig at den nye teknokratregjeringen er uavhengig av både Fatah og Hamas.

– Men man må jo være klar over den øverste myndigheten i palestinsk politikk er PLO. Det foregår nå en prosess hvor man forsøker å ta opp Hamas i denne paraplyorganisasjonen.

Midtøsten-forskeren mener teknokratregjeringen i praksis blir et slags skalkeskjul for å kunne gi bistand, men ha ryggen fri.

– De leter etter en mulighet til å kunne pøse inn penger i Gaza, som har enorme behov for bistand, og samtidig si at man ikke støtter Hamas, sier han.

Tuastad sier regjeringen utsetter det vanskelige og konfliktfylte spørsmålet som uansett vil dukke opp: Hva gjør man med Hamas?

Ettersom del av forsoningsløsningen er å arrangere nye valg, vil Hamas etter alt å dømme vinne seter i parlamentet og dermed få innvirkning på politikken, forklarer Tuastad. For å skape en stabil situasjon i Gaza blir det sannsynligvis nødvendig å inkludere Hamas, tror han.

– Dersom man nekter Hamas å stille til valg vil det være å utelukke et parti som fikk halvparten av stemmene ved forrige valg og fortsatt har sympati hos mange palestinere.

Selv om man skulle nekte Hamas å delta i valget, ville organisasjonen uansett være en betydelig maktfaktor på Gaza. Dersom de ikke får en formell makt vil de fortsette som en motstandsbevegelse. Å få dem til å legge ned våpnene, slik Israel ønsker, er temmelig urealistisk, mener Tuastad.

Kritiserer egne. Også Christian Tybring-Gjedde er også kritisk til å kanalisere penger inn i en teknokrat-styrt regjering, som støttes av Hamas.

– Det er en dårlig idé å kanalisere inn penger til terrorister. Det kan skape presedens for andre konflikter.

Tybring-Gjedde mener imidlertid at det kan være riktig å gi nødbistand. Men på sikt bør palestinerne stå på egne bein, økonomisk sett.

Tuastad advarer mot at alternativet til en Hamas-støttet regjering kan være væpnet anarki i Gaza, hvor blant andre ekstreme grupper med bånd til Al Qaida vil kjempe om makten.

– Hva bør Norge gjøre hvis vi må velge mellom en slik situasjon og å gi penger til en Hamas-støttet teknokrat-regjering?

– Innbyggerne på Gaza må selv finne ut hva som er best på Gaza. Ingen penger eller råd fra Norge vil kunne endre på holdningene som palestinerne selv har til sine egne liv. Hvis de velger og aksepterer at udemokratiske terrorkrefter som Hamas skal få dominere, kan ikke Norge gjøre noe med dette.

Frp-politikeren mener Norge bør ha en mer tilbaketrukket rolle internasjonalt.

– Norge bør ikke være en pådriver i disse prosessene. Vi har verken makt eller myndighet til å være dette. Jeg skjønner at det kan være ålreit å være Kerrys sendebud her og der, men denne rollen bør vi legge fra oss etter hvert. Vi er ikke store nok til det og bør innse vår egen størrelse.