Mange vil forby omskjæring – jødisk leder bekymret

Tunge høringsinstanser som Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker slutt på praksisen med omskjæring av guttebarn, skriver Dagsavisen.

Eksistensielt spørsmål. Men for forstander Ervin Kohn er omskjæring av gutter er et eksistensielt spørsmål. Til Dagsavisen sier han:

– Dersom det kommer et forbud mot omkjæring i Norge, betyr det at det ikke er rom for jøder her. Så viktig er det for oss.

Kohn viser til at omskjæring er religiøst begrunnet, ut fra jødedommens hellige skrifter.

Han fortsetter: – Det er andre ting som også gjør livet vanskelig for oss i Norge, men som vi kan leve med. For eksempel forbud mot vår måte å slakte på.

LES MER: 'Hjermanns holdninger til omskjæring kan gi økt fremmedhat'

DEBATT: Les forstander Ervin Kohns innlegg på verdidebatt.no

Departementet: Utføres av leger. Hvert år blir om lag 2.000 nyfødte gutter omskåret i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av april et forslag til lovregulering av rituell omskjæring av guttebarn ut på høring. I høringsnotatet blir det foreslått at inngrepet må utføres av leger eller andre eksperter, og at det skal være gratis. Hensikten er å forebygge komplikasjoner og hindre smerter og traumer.

LES MER: Forsvarer omskjæring av gutter

– Overgrep. – Dette er et overgrep mot barnet, sier Lars Gule, som er tidligere leder av Human-Etisk Forbund og har sendt en privat høringsuttalelse.

– Det begrenser barnets mulighet til å ta et mer fritt livssynsvalg i moden alder. Barnet blir merket for livet med tilhørighet til et bestemt livssyn, sier han til Dagsavisen.

– Barn må selv ha lov til å velge sin religiøse identitet. Omskjæring er et irreversibelt inngrep som merker barnet for livet. Man får aldri forhuden tilbake, sier nestleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen.

LES MER: Kritisiserer barneombudet for omskjeringsforbod

FNs barnekonvensjon. Barneombudet har også gått ut mot høringsforslaget.

– Jeg mener diskusjonen burde dreie seg om dette i det hele tatt skal foregå, sier barneombud Reidar Hjermann.

Han foreslår at dette settes en aldersgrense for omskjæring.

Etter norsk lov har en 15-åring selv rett til å bestemme over religiøse forhold, mens 16 år er den helserettslige myndighetsalderen.

Hjermann viser også til FNs barnekonvensjon.

– Artikkel 12 omtaler barns rett til deltakelse og innflytelse over eget liv. Man har ingen mulighet til å samtykke når man er helt nyfødt. Det er ingen menneskerett å skjære forhuden av et annet menneske.

Legeforeningen skeptisk. Legeforeningen peker på at inngrepet er unødvendig.

– Det beste hadde vært om dette ble ulovlig. Unødvendige inngrep på friske mennesker ligger langt utenfor det helsevesenet skal drive med, sier Hege Gjessing, president i Den norske legeforening.

Helse- og omsorgsdepartementet ser for seg to alternativer til lovregulering av inngrepet. I den ene modellen åpnes det for at også andre enn leger skal få tillatelse til å utføre inngrepet på bestemte vilkår. I den andre modellen legges det opp til at kun leger får utføre inngrepet.

Lege avviser forbud. Barnelege Ola-Didrik Saugstad er imot at omskjæring skal forbys, skriver Dagsavisen. Han sier han ikke er begeistret for omskjæring, men legger til:

– Jeg er ikke begeistret for omskjæring. Men det har noe med respekt for de kulturene der dette er pliktig. Hvis vi ønsker å ha muslimer og jøder boende hos oss, kan vi ikke forby det.

Overfor Dagsavisen poengterer han at det offentlige bør stå for inngrepet, slik at det utføres på en trygg måte.

Helsetilsynet: Bør ikke lovreguleres. Statens helsetilsyn mener rituell omskjæring av gutter ikke bør lovreguleres og ønsker ikke å ha tilsyn med rituelle omskjærere som ikke er leger, dersom slike får tillatelse til å utføre inngrepet.