Lunken interesse for statlige millioner

Vårt Land har kartlagt bruken av den snart tre år gamle prøveordningen som skulle sikre landet flere livssynsnøytrale lokaler. I flere av forsøksfylkene er den knapt i bruk.

– Nå er det på tide å lovpålegge kommunene nøytrale rom, er meldingen fra Gunnar Hammersmark, direktør i bransjeorganisasjonen Virke Gravferd.

Gravferdsbyråene skal sørge for at pårørende i et stadig mer livssynsvariert Norge skal få en verdig begravelse. Men det strever byråene bare mer og mer med.

Da den nye gravferdsloven ble gjeldende i 2012, het det dessuten at «gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». I gårsdagens Vårt Land kom det frem at en rasteplass ble brukt ved begravelse.

Nær 30 millioner

– Uansett er det nå veldig viktig at satsingen for flere livssynsnøytrale rom ikke trappes ned, sier Aps Anniken Huitfeldt.

Hun var kulturministeren som i 2012 fikk på plass støtteordningen som skulle bidra til at norske kommuner ble fristet til å skaffe flere nøytrale seremonirom. Kulturdepartementet fristet med 7 millioner kroner den gang. Beløpet steg årene etterpå til 10 millioner – rettet mot fem «pilotfylker».

LES OGSÅ: Biskop ut mot statlig begravelse

Null i bedehusfylke

Men i de rapportene Vårt Land har hentet inn om hvordan pengene faktisk er brukt, er interessen fra kommunene mildt sagt lunken:

• Best er resultatlisten i folketette Akershus, der fylkeskommunen over to år har delt ut støttekroner til ni kommuner. Blant prosjektene: Tildekking av kristent motiv i kapell, fjerning av kristne symboler i kapell, ny utforming av inngangsparti i herredshus, tekniske oppgraderinger i forsamlingshus, ett nybygg og seremonirom i sykehjem.

• I hovedstaden ble det derimot i år bare delt ut midler til ett livsynsnøytralt prosjekt: Seremonirom på ett av storbyens sykehjem.

• I Troms – med 24 kommuner – har fem lokaler fått støtte de to siste årene.

• Rogaland – som topper statistikker over nybygde bedehus og kirkebygg – har på to år bare fått én reell søknad. Den ble innvilget.

• I Sør-Trøndelag er også status for interessen lav. Også der har fylket bare mottatt og innvilget én søknad.

Kostbart

– Hvorfor ordningen ikke brukes? Vi er usikre på det. Det ser ikke ut som at temaet er aktuelt for kommunene, sier seniorrådgiver Knut Wik i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I fylkenes embetsverk er det også en annen forklaring: Støttebeløpene er for små. Mange steder kreves det nemlig svært kostnadskrevende ombygging eller helt nye bygg for å få et rommelig lokale som ulike livssynsretninger kan bruke.

– Ordningen er ikke kjent nok og tilgang på nøytrale bygg burde være lovpålagt, forklarer Vinjar Tufte, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF).

Brudd på kirkeforlik

Og det hadde også Stortinget i sikte, da det historiske stat/kirke-forliket ble inngått i 2008. Forliket – som løsnet på flere bånd mellom Den norske kirke og staten – har et siste punkt som langt på vei er glemt:

Et samlet storting krevde utredning «med sikte på lovfesting» av «kommunalt ansvar» for at livssynsnøytrale rom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse.

Året etter overtok Anniken Huitfeldt som kulturminister. Da var tanken at en prøveordning i fylker med støtte til nøytrale lokaler skulle tjene som «kartlegging» før man brukte lovparagrafer mot kommunene.

LES OGSÅ: Domprosten som helst være venn med alle

Niks oversikt

Men det siste punktet i kirkeforliket er altså ikke oppfylt. Og det finnes ingen sentral statistikk over hvor mange kommuner som faktisk kan tilby livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og andre kristne trossamfunn et verdig lokale.

Vinjar Tufte iHEF har i en årrekke vært forbundets fagperson. Han fastslår at underdekningen er stor.

– Vi antar at rundt 30 prosent av våre medlemmer som dør, får en kirkelig gravferd. Slikt kan skape mye dårlig samvittighet blant pårørende i ettertid. Og det er et klart tegn på at man lokalt slikter med å finne høvelige og egnede nøytrale lokaler.

Bruk paragrafene!

I gårsdagens Vårt Land sa Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon – KS – at det var for krevende å få til nøytrale seremonirom i alle kommuner.

Men Virke-direktøren som har gravferdsfeltet som ansvar, er ikke i tvil om at det nå trengs handling:

– Løsningen er opplagt. Loven må endres. Vi trenger ikke flere runder med prøveprosjekter fra Kulturdepartementet, men en permanent lovpålagt ordning, sier Gunnar Hammersmark i Virke Gravferd.

Langreist seremoni

Norge har 340 begravelsesbyråer. 90 prosent av dem er medlem i Virke Gravferd. Hammersmark forteller at medlemsbedriftene rapporterer om en tydelig utvikling:

• Etterspørselen etter livssynsnøytrale seremonirom er økende.

• Mange steder har kommunene lite å by på. Pårørende må reise lange avstander for å få tilgang til egnede, livssynsnøytrale lokaler.

Virke-direktøren mener midler nå må øremerkes. Kommunene må fortelles at nøytrale rom faktisk må på plass.

Million-påfylling

I Kulturdepartementet får Vårt Land opplyst at støtteordningen til de fem fylkene skal evalueres neste år. Forrige fredag lyste departementet ut nye to millioner, da som støtte til organisasjoner utenfor de fem fylkene.

Men departementstopper har alt fått inntrykket: Ordningen er lite brukt.

Eks-livssynsminister Anniken Huitfeldt sier til Vårt Land at hun håper dagens kulturminister viderefører støttetiltak for flere livssynsnøytrale rom:

– Livssynsåpenhet må være det grunnleggende prinsippet. Derfor bør regjeringen følge opp med midler til flere seremonirom, sier hun.

Vårt Land har kartlagt bruken av den snart tre år gamle prøveordningen som skulle sikre landet flere livssynsnøytrale lokaler. I flere av forsøksfylkene er den knapt i bruk.

– Nå er det på tide å lovpålegge kommunene nøytrale rom, er meldingen fra Gunnar Hammersmark, direktør i bransjeorganisasjonen Virke Gravferd.

Gravferdsbyråene skal sørge for at pårørende i et stadig mer livssynsvariert Norge skal få en verdig begravelse. Men det strever byråene bare mer og mer med.

Da den nye gravferdsloven ble gjeldende i 2012, het det dessuten at «gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». I gårsdagens Vårt Land kom det frem at en rasteplass ble brukt ved begravelse.

Nær 30 millioner

– Uansett er det nå veldig viktig at satsingen for flere livssynsnøytrale rom ikke trappes ned, sier Aps Anniken Huitfeldt.

Hun var kulturministeren som i 2012 fikk på plass støtteordningen som skulle bidra til at norske kommuner ble fristet til å skaffe flere nøytrale seremonirom. Kulturdepartementet fristet med 7 millioner kroner den gang. Beløpet steg årene etterpå til 10 millioner – rettet mot fem «pilotfylker».

Null i bedehusfylke

Men i de rapportene Vårt Land har hentet inn om hvordan pengene faktisk er brukt, er interessen fra kommunene mildt sagt lunken:

• Best er resultatlisten i folketette Akershus, der fylkeskommunen over to år har delt ut støttekroner til ni kommuner. Blant prosjektene: Tildekking av kristent motiv i kapell, fjerning av kristne symboler i kapell, ny utforming av inngangsparti i herredshus, tekniske oppgraderinger i forsamlingshus, ett nybygg og seremonirom i sykehjem.

• I hovedstaden ble det derimot i år bare delt ut midler til ett livsynsnøytralt prosjekt: Seremonirom på ett av storbyens sykehjem.

• I Troms – med 24 kommuner – har fem lokaler fått støtte de to siste årene.

• Rogaland – som topper statistikker over nybygde bedehus og kirkebygg – har på to år bare fått én reell søknad. Den ble innvilget.

• I Sør-Trøndelag er også status for interessen lav. Også der har fylket bare mottatt og innvilget én søknad.

Kostbart

– Hvorfor ordningen ikke brukes? Vi er usikre på det. Det ser ikke ut som at temaet er aktuelt for kommunene, sier seniorrådgiver Knut Wik i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I fylkenes embetsverk er det også en annen forklaring: Støttebeløpene er for små. Mange steder kreves det nemlig svært kostnadskrevende ombygging eller helt nye bygg for å få et rommelig lokale som ulike livssynsretninger kan bruke.

– Ordningen er ikke kjent nok og tilgang på nøytrale bygg burde være lovpålagt, forklarer Vinjar Tufte, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF).

Brudd på kirkeforlik

Og det hadde også Stortinget i sikte, da det historiske stat/kirke-forliket ble inngått i 2008. Forliket – som løsnet på flere bånd mellom Den norske kirke og staten – har et siste punkt som langt på vei er glemt:

Et samlet storting krevde utredning «med sikte på lovfesting» av «kommunalt ansvar» for at livssynsnøytrale rom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse.

Året etter overtok Anniken Huitfeldt som kulturminister. Da var tanken at en prøveordning i fylker med støtte til nøytrale lokaler skulle tjene som «kartlegging» før man brukte lovparagrafer mot kommunene.

Niks oversikt

Men det siste punktet i kirkeforliket er altså ikke oppfylt. Og det finnes ingen sentral statistikk over hvor mange kommuner som faktisk kan tilby livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og andre kristne trossamfunn et verdig lokale.

Vinjar Tufte iHEF har i en årrekke vært forbundets fagperson. Han fastslår at underdekningen er stor.

– Vi antar at rundt 30 prosent av våre medlemmer som dør, får en kirkelig gravferd. Slikt kan skape mye dårlig samvittighet blant pårørende i ettertid. Og det er et klart tegn på at man lokalt slikter med å finne høvelige og egnede nøytrale lokaler.

Bruk paragrafene!

I gårsdagens Vårt Land sa Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon – KS – at det var for krevende å få til nøytrale seremonirom i alle kommuner.

Men Virke-direktøren som har gravferdsfeltet som ansvar, er ikke i tvil om at det nå trengs handling:

– Løsningen er opplagt. Loven må endres. Vi trenger ikke flere runder med prøveprosjekter fra Kulturdepartementet, men en permanent lovpålagt ordning, sier Gunnar Hammersmark i Virke Gravferd.

Langreist seremoni

Norge har 340 begravelsesbyråer. 90 prosent av dem er medlem i Virke Gravferd. Hammersmark forteller at medlemsbedriftene rapporterer om en tydelig utvikling:

• Etterspørselen etter livssynsnøytrale seremonirom er økende.

• Mange steder har kommunene lite å by på. Pårørende må reise lange avstander for å få tilgang til egnede, livssynsnøytrale lokaler.

Virke-direktøren mener midler nå må øremerkes. Kommunene må fortelles at nøytrale rom faktisk må på plass.

Million-påfylling

I Kulturdepartementet får Vårt Land opplyst at støtteordningen til de fem fylkene skal evalueres neste år. Forrige fredag lyste departementet ut nye to millioner, da som støtte til organisasjoner utenfor de fem fylkene.

Men departementstopper har alt fått inntrykket: Ordningen er lite brukt.

Eks-livssynsminister Anniken Huitfeldt sier til Vårt Land at hun håper dagens kulturminister viderefører støttetiltak for flere livssynsnøytrale rom:

– Livssynsåpenhet må være det grunnleggende prinsippet. Derfor bør regjeringen følge opp med midler til flere seremonirom, sier hun.

Bruker rasteplasser

Tidligere denne uka gikk Tore Konnestad, som driver et begravelsesbyrå i Åmli i Aust-Agder, ut og klagde på mangel på livssynsnøytrale seremonirom i regionen.

– Det kan komme mange folk og de må ofte reise fem til ti mil for å finne et verdig seremonirom. Da forsvinner verdigheten rundt seremonien. Folk må kunne få ha en seremoni lokalt, sier Konnestad til NRK Sørlandet.

Han forteller at folk uten kirkelig bakgrunn ofte må holde begravelser utendørs i mangel på livssynsnøytrale seremonirom. Rasteplasser og parker er blitt brukt.

Mye snakk

Byrådriver Konnestad er også lokalpolitiker. Han sitter i kommunestyret i Åmli for Arbeiderpartiet. Med politikerhatten på hodet refser han hjemkommunen og andre kommuner som mangler livssynsnøytrale seremonirom.

– Hver enkel kommune har ansvaret for å ha et verdig lokale. Spesielt i de små kommunene er dette luftet, men det har vært snakking alt for lenge. Nå er det på tide å sette planene ute i livet, sier Konnestad.

LES OGSÅ: Biskopene krever mer plass til kirken

Få nye rom

Områdedirektør Eide i KS har ingen tro på at det blir et slikt rom i alle kommuner:

– Det handler om kost-nytte. I store kommuner vil slike rom bli mye brukt, mens det i små kan bli lite bruk. En løsning kan være at flere små kommuner går sammen om å bygge et felles rom.

Eide peker på kommuneøkonomien når han skal forklare hvorfor KS ikke tror det blir bygget mange livssynsnøytrale rom i kommende år.

– Utgiftene øker, og de lovpålagte oppgavene er mange. Kommunene må for eksempel prioritere helse og omsorg og barnevern, noe som koster penger. Da blir det «uhyre krevende» å prioritere seremonirom – og da uttrykker jeg meg snilt

Forheng for krusifiks

Tidligere i høst foreslo Human-Etisk Forbund Aust-Agder mener at en løsning kan være å bruke lokale kapell, men at man da dekker til de religiøse symbolene i kirkene.

– Krusifikset er fast i veggen, så vi er ikke så urimelige at vi vil fjerne det fullstendig. Det finnes enkle løsninger som hyller eller å henge opp et forheng som kan trekkes for ved begravelser der avdøde har et annet livssyn, sa organisasjonssekretær Marianne Løge til Fritanke.no.

Det sa kirkevergen i Arendal nei til.