I Soria Moria II sier regjeringen at den vil sørge for flere lærere per elev for å styrke skolen. I statsbudsjettet for 2010 setter regjeringen av penger til flere skoletimer og mer leksehjelp. Professor ved Handelshøyskolen BI, Leif Helland, har liten tro på at dette hjelper på resultatene i skolen.
Han påpeker at Norge bruker 40 prosent mer penger enn snittet i OECD-land på skole. Men vi skårer under snittet når det gjelder hva elevene har lært. Norge har 28 prosent større lærertetthet enn OECD-snittet. Men én av fem avgangselever fra grunnskolen er det Helland kaller funksjonelle analfabeter. De mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter og mestrer ikke grunnleggende regning.
LES MER: Skole er viktigst for velgerne
Gamle synder. Helland mener problemet er «gamle synder» i form av mange dårlige lærere. De kom inn på lærerutdanningen med dårlige karakterer, blant annet i matematikk og norsk.
Disse må vi slite med i 30 år til, sier Helland.
Han viser også til en rapport fra forskere ved NTNU som viser at det å tilføre mer ressurser i form av flere lærere per elev øker læringsutbyttet lite eller ingenting.
LES MER: Skoledoku avslører sinte lærere
Lærermobbing. Gunn Imsen, pedagogikkprofessor ved NTNU, er ikke enig i at dårlige lærere er hovedproblemet i norsk skole. Hun er også kritisk til rapporten som viser at flere lærere ikke gir bedre resultater, og mener mange forskningsprosjekter ser på enkeltfaktorer og ikke gir et fullverdig bilde.
Uansett må norsk skole klare seg med de lærerne vi har, understreker hun.
Det er riktig at lærerutdanningen hadde lav inntaksgrense en periode. Men vi må huske at det skjedde i jappetida på 1980-tallet da lærere nærmest ble mobbet og det var et veldig dårlig klima for rekruttering.
Imsen mener det er riktig å sette en nedre grense for å bli lærerstudent. Nå er kravet minst karakteren 3 i norsk og matematikk, og 3,5 i snitt.
Hun mener dessuten at lærerutdanningene er for dårlige til å sile ut studenter som ikke egner seg i yrket.
LES MER: Kritisk til heldagsskole
Styringen problemet. Dårlige lærere er ikke noe stort problem, mener Tom Are Trippestad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Han viser til at over 50 prosent av lærerne er over 55 år og ble rekruttert i en tid da det var svært høye krav for å komme inn på lærerskolen.
Trippestad påpeker at det ikke alltid er slik at lærerutdanningene skal sette høye krav hvis man skal rekruttere nok lærere. Han påpeker at lærermangelen om ti år vil være på mellom 10.000 og 20.000 lærere med dagens utdanningstakt.
Selvfølgelig betyr det mye at vi får flinke studenter inn. Men det betyr mer at vi får ut flinke lærere. Utdanningene skal gjøre sitt til å løfte folk, sier han.
Trippestad mener det er politikerne og departementet som har rotet det til for skolen.
Statsrådene Gudmund Hernes og Kristin Clemet forandret på alle ting på en gang. Vi vet ikke hvilke ting som virket. I mange andre land er man forsiktige med reformer og tar ting bit for bit etter hvert som de får erfaringer.
LES MER: Den store leksekrigen
Mer evaluering. Imsen og Trippestad mener etterutdanning og kvalitetsutvikling er det som virkelig trengs.
Det er brukt veldig lite penger på etterutdanning av lærerne. Vi er et av yrkene som er i størst forandring, men med minst mulighet til etterutdanning, sier Trippestad.
