Den nyvalgte presidenten i Den norske legeforening får støtte fra lovgiverne på Stortinget. Hun mener dagens ordning for sykemeldinger er for snever.
– Systemet slik det er i dag må videreutvikles. Vi trenger «sorg» som en diagnose på skjemaet for sykmelding. Det er ikke bare sykdom som er årsak til at folk må være borte fra jobb, sier Gjessing.
Spørsmålet om hva som er sykmeldingsgrunn er blitt svært aktuelt etter sommerens terrorhandlinger i Oslo og på Utøya.
Ifølge Nav er sorg ingen sykdom. Men mange klarer ikke gå på jobb på grunn av sorg, og må til fastlegen for å sykmeldes. Der møter legen et problem: På skjemaet for sykmelding er det ikke mulig å krysse av for «sorg» som årsak til sykmeldingen. Løsningen blir for mange leger å gi feil diagnose til pasienten, for eksempel en psykisk lidelse.
LES OGSÅ: Foreldre som mister småbarn kan dø av sorg
Ikke til pasientens beste. Å gi feil diagnose med vitende og vilje er vanlig praksis, men det er ikke en ordning Gjessing ser på med blide øyne.
– Selvfølgelig er det problematisk for leger å gi feil diagnose til en pasient. Det strider imot alt vi leger står for, og det føles ikke riktig i det hele tatt. Det handler både om yrkesstoltheten vår og ikke minst om pasientens beste, sier hun.
LES OGSÅ: Leger jukser for å hjelpe pårørende
– Utmattende. Gjessing får støtte fra arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, der både leder Robert Eriksson (Frp) og nestleder Karin Andersen (SV) stiller seg bak legepresidenten.
– Sorg er ingen sykdom, men noe av det mest utmattende man kan oppleve. Temaet er ekstra aktuelt etter den 22. juli, sier Andersen.
– Jeg svarer et enkelt og rungende «ja» på spørsmålet om vi trenger en egen sorgmelding. Vi trenger et annet system som registrerer sorg som årsak til at ansatte ikke kan jobbe, mener Eriksson.
LES OGSÅ: Kvarme: Vi er et folk i sorg
Graviditet. Frp-politikeren vil ha ekstra rubrikker for både sorg og graviditet på sykmeldingsskjemaet fastlegene bruker.
– Ingen av delene er en sykdom, men gode grunner til at folk kan ha behov for å være borte fra jobb. Ved å skille ut disse to gruppene fra andre sykmeldte, kan vi få en mye mer korrekt statistikk for sykefravær, sier Eriksson.
Han peker på at det å få feil diagnose kan få konsekvenser for deg senere i livet.
– Forsikringsselskapet kan nekte deg livsforsikring, fordi de alltid undersøker hva slags sykdomshistorie du har. En feil diagnose kan eskalere til et mye større problem, sier Eriksson, som selv jobbet i forsikringsbransjen før han kom på Stortinget.
Skilsmisse. Da Karin Andersen ble skilt fra mannen sin, ble hun sykmeldt fra den daværende jobben sin i litt over en uke. Hun tror det reddet henne fra å bli virkelig syk.
– Jeg jobbet i barnehage, og kunne ikke gå rundt og gråte hele dagen. Sykemeldingen gjorde at jeg fikk stablet meg på beina igjen. Jeg tror sykmelding ved sorg vil være avgjørende for at folk ikke blir alvorlig syke over lengre tid, sier hun.
Andersen understreker at fastlegene som gir feil diagnose til pasienter med sorg ikke gjør noe ulovlig.
– De bryter ingen lov, men jeg forstår at legene synes det er problematisk å gi noen en sykdom eller lidelse de ikke har. Jeg har tatt det opp med arbeidsdepartementet flere ganger, og vil fortsette med det, sier Andersen.
Nav: Unødvendig. Ingrid Nikolic, direktør for fagstab tjenester i Nav, mener det er unødvendig å utvide dagens sykemeldingsordning fordi legene gjør gode, faglige vurderinger.
– Så lenge sorg verken medisinsk eller juridisk er definert som en sykdom, forstår vi at det kan være en vanskelig avveining for leger. Navs erfaring er at legene håndterer dette på en god måte. Den faglige veilederen som Helsedirektoratet, Nav og legestanden har utarbeidet i fellesskap, bør være til hjelp, sier hun.
Nikolic råder sørgende til også å snakke med sjefen sin om situasjonen.
– Vi er glade for at NHO i forbindelse med angrepene 22. juli ba sine medlemmer vise forståelse for ansatte som hadde ekstra behov for velferdspermisjon, sier hun.
