Nyheter

Lærerne kurses i å takle hatprat

Eleven tror ikke på Holocaust. Hva gjør læreren?

Vårt Land er på Heltberg private gymnas i Oslo. I dag er det lærernes tur til å innta skolebenken. Temaet er å takle hatprat.

For i skolen er ikke hatprat bare noe som kommer fra nett-troll i det fjerne. Det handler om en «Håkon» og «Julie», «Elias» og «Sofie», lærernes egne elever, som sier helt konkrete ting til andre elever. Ting som kan såre dypt. Om at andre er jøder, muslimer eller homofile.

– Å forebygge hatprat handler om skolens samfunnsoppdrag, om å bygge gode samfunnsborgere, sier Zakia Ahmed Akkouh, prosjektkoordinator ved Det europeiske Wergelandssenteret.

Ny lærerkursing

Hun reiser rundt og kurser norske lærere i å ta tak i hatprat, og opplever at de mangler konkrete verktøy for å ta tak i denne problematikken.

Derfor lanserer Europarådet i disse dager håndboken Bookmarks på norsk. Boken retter seg spesielt mot elever på ungdomsskolen og videregående, og er en samling konkrete øvelser som kan brukes i klasserommet. Det er disse Akkouh denne torsdag ettermiddagen demonstrerer for lærerne ved Heltberg skole.

Kurslederen forteller om en øvelse der deltakerne får en lapp på ryggen hvor det står hva de er, for eksempel en homofil eller en muslim. De andre skal beskrive hvem denne personen er. Disse beskrivelsene viser seg nesten alltid å basere seg på fordommer.

– Dette er en øvelse mange lærere vegrer seg veldig mot å gjøre, for da kommer alle fordommene fram, sier hun.

LES OGSÅ: Politiet dropper hatkrimkursing

Må takle

– Hva hvis man tar opp noe vanskelig, og debatten går helt av skaftet? spør Ane Brenna, en av kontaktlærerne.

– Det er en frykt mange sitter med. Og mange lærere velger bort noen temaer i klasserommet. De kan være redde for å si noe feil og å være politisk ukorrekte. Men elevene vil høre om det uansett, og klasserommet burde være det naturlige stedet for å ta opp dette, sier Akkouh.

LES MER: – Politiet tar for lett på hatkrim mot muslimer

Uenighet

Forskningsleder Claudia Lenz ved Wergelandssenteret, som selv kommer fra Tyskland, mener denne redselen kan henge sammen med den norske demokratiforståelsen.

– Det er en tendens til å assosierer demokrati med konsensus, men demokrati er jo i like stor grad et uenighetsfellesskap.

Hun opplever at flere fort blir ukomfortable i møtet med en slik forståelse av begrepet.

– Ens styrke blir ofte også ens svakhet. I det norske samfunnet evner vi i stor grad å skape fellesskapsfølelse i offentlighetene. Men demokrati handler om gode måter å håndtere uenighet på, kanskje bør vi spisse dette mer? spør Lenz.

– Dette er ekstra viktig i et samfunn som blir stadig mer pluralistisk, sier Akkouh.

LES OGSÅ: Vil ha oversikt over jødehat

Avhumaniserer

I 2011 kom Europarådet ut med en rapport som tegnet et dystert bilde av et Europa i krisetid. Den viste hvordan høyrepopulismens argumenter mot minoriteter får et stadig større fotfeste på kontinentet. Siden den gang har også radikale islamistiske grupperinger blomstret opp.

– Vi ser at stadig flere tillater seg å avhumaniserer mennesker i vårt samfunn, sier Lenz.

I 2012 startet derfor Europarådet opp en ungdomskampanje for å bekjempe hatprat på nett. Målet er å utruste ungdom til å bli bevisste nettbrukere. Bookmarks er del av denne kampanjen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Holocaust?

Akkouh gir Heltberg-lærerne et eksempel på hvordan de kan takle en vanskelig situasjon: En elev lærer om Holocaust, men sier til læreren at «det med Holocaust ikke er sant».

– «Men du, hvor har du hørt det?» spør jeg da. Også sier jeg «Og hvorfor er det så viktig for deg om det var seks millioner eller tre millioner? Holocaust er da fortsatt Holocaust.» Møt elevene med spørsmål, og med kunnskap, oppfordrer Akkouh.

Hun mener det er umulig å beskytte dagens unge mot hatprat, og at det derfor er desto viktigere å lære dem å takle dette.

– Vi må bevisstgjøre dem i møte med slik retorikk og bygge opp kunnskapen og selvtilliten deres slik at de tør å ta til motmæle, sier Akkouh.

LES OGSÅ: 22. juli som europeisk minnedag

Øst-vest

Et viktig poeng i kurset er å snakke om når noe er hatprat.

– Nettmobbing er også hatprat, men Europarådets definisjon legger til grunn at hatprat også må ha i seg et element av fordommer mot bestemte grupper. Antisemittisme og homofobi er hatprat, mens mobbing av individer kan være det, sier Akkouh.

Lærerne setter seg i grupper og snakker om konfliktsituasjoner de har vært involverte i, og hvordan gruppetilhørighet spiller inn. De drøfter blant annet hvordan elever som er alene om sin religion på en skole kan oppleve dette svært utfordrende. Er det bestemte religiøse eller kulturelle ting som gjør at noen isoleres, mens andre ikke gjør det?

Normaliserer

En av lærerne lurer på om noe må være sagt med vilje for at det skal være hatprat.

Akkouh viser til hvordan skjellsord som «jævla hore» og «jævla jøde» er vanlige i skolegården. Rektor Grethe Nysveen nevner et eksempel på elever som er kommet med rasistiske utsagn.

– Det virket ikke som de forsto at det var så ille, selv om det var helt uakseptabelt, forteller hun.

Akkouh tror den harde nettdebatten bidrar til at vi blir vant til en annen omgangsform.

– Nettet bidrar til å normalisere ting vi aldri ville sagt ansikt til ansikt, sier hun og mener det er på tide å avmytifisere internett.

– Det er jo bare en del av den samme offentligheten. Forskjellen er at hatprat kan ha et nærmest ubegrenset publikum på nettet.

Hver skole må kartlegge

Arbeidet med å kurse lærerne i å takle hatprat på nett har foregått i halvannet år, men det er først for to uker siden håndboken kom ut på norsk. Øvelsene er ennå ikke tatt systematisk i bruk i klasserommene.

Både Lenz og Akkouh mener rasisme i bred forstand bør inn i lærerplanen.

– Skolen er den viktigste arenaen for å bekjempe dette. Men den enkelte skole bør selv få kartlegge hvilke utfordringer de sliter med. Noen steder er det fordommer mot muslimer, andre steder jøder eller romfolk, sier de.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter