Kvinnekultur

Så har Norge fått et nytt gullag å glede seg over. Håndballjentenes EM-gull var på ingen måte forventet etter et lite generasjonsskifte i norsk kvinnehåndball. I forrige mesterskap, VM, gikk det skeis; Norge havnet på en uventet svak femteplass. Denne gang viste det seg at Thorir Hergeirsson på rekordtid har stablet et nytt lag på beina, med en spennende blanding av veteraner og ferskinger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvordan kunne dette skje så fort? Her gis mange forklaringer, men to springer en i øynene: Det sitter så mye tradisjon og håndballkultur i det norske laget at de nye spillerne suges inn og blir en del av vinnertradisjonen. Dessuten må det være noe med det norske samfunnet som tillater kvinner å stå fram, være gode, være vinnere. Generelt er det vel ikke typisk norsk å være god, men slike store ord er på sin plass hva kvinnehåndballen angår.

Vi kan gjerne diskutere hvor langt likestillingen har nådd i Norge, vi kan sikkert finne mangt som burde vært annerledes som det gjenstår å rette på. Men mye må være bra, ellers ville ikke kvinnehåndballen stått så sterkt og kunnet juble over Norges tiende gull.

LES OGSÅ: Håndball- Norge savner minoritetsjenter

Ekstra sterkt inntrykk denne gang gjorde alle følelsene og tårene over den overraskende seieren. Det virket som om spillerne selv ble litt satt ut av at de gikk til topps etter å ha blitt spådd nord og ned før mesterskapet. Selvsagt gleder vi oss også når Marit Bjørgen eller Therese Johaug vinner, men overraskelsene setter gjerne en ekstra spiss på feiringen.

Gratulerer!

Diskuter på verdidebatt.no