Er skolen blitt et oppbevaringssted for arbeiderklassen og en tvangstrøye for middelklassen? spør Beck i sin siste bok Hypersosialisering. Beck er dr. phil og førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
I boken presenterer han følgende scenario: Arbeiderklassen rømmer fra en uutholdelig skolesituasjon fordi de skjønner at praktisk kunnskap læres best utenfor skolen.
Hans definisjon på arbeiderklassen er personer med manuelle yrker, og som har lite utdannelse. Med middelklasse mener Beck folk i yrker som krever høyere utdannelse.
Forskjeller forsterkes. Pedagogikkforskeren viser til dokumentasjon på at skolen opprettholder forskjeller mellom personer med ulik bakgrunn, og at forskjellene bare har økt. Han mener en heldagsskole vil svekke den såkalte arbeiderklassen ytterligere.
De siste 20-30-årene har man prøvd å jevne ut forskjeller i foreldrebakgrunn ved å gi mer skole til alle; dette er jo selve likhetsprinsippet i den norske enhetsskolen. Internasjonal forskning viser derimot at mer skole heller øker enn minsker forskjellene, hevder han.
Beck sa tidligere i sommer til Bergens Tidende at tilbud som organisert leksehjelp best utnyttes av de på forhånd flinke barna. Det er ofte barn fra middelklassen, som er mer fortrolig med skole i utgangspunktet, hevdet han da.
LES OGSÅ: Skolen tar mer av barnet ditt
Kulturell kapital. Beck mener at noen grupper i samfunnet legger sterke føringer på hvordan skolen skal se ut.
Særlig middelklassen, med sin «kulturelle kapital», dominerer i skolen. Deres akademiske verdier har fått gjennomslag, sier Beck.
Han mener at dette synet på læring ikke deles av arbeiderklassen som i stor grad vektlegger læring gjennom praktisk arbeid.
Praktisk kunnskap, forankret i arbeid og hverdagsliv, er læring gjennom praksis. Denne kunnskapen er arbeiderklassens kunnskapsforståelse, som aldri har fått rot i den norske skole, sier Beck.
Han mener at elevenes time-plan er mye av grunnen til at de sosiale ulikhetene består.
Uforenlig. Er det et aktuelt alternativ å ha en heldagsskole der mer praktisk kunnskap er innført?
Det har aldri lyktes å gi praktisk kunnskap den nødvendige plass i skolen. Det praktiske arbeidets karakter er uforenlig med skoleinstitusjonens egenart. I en heldagsskole gjør man kun mer av det samme, fremfor å innføre noe nytt. Det er vanskelig å se at dette kan bli annerledes med skolens masseopplæringsprosjekt. Det nye vil være forsøk på å mestre de nye sosiale problemene som utvidet skoletid fører med seg.
Hva er alternativet til en heldagsskole?
Det har jeg ikke noe klart svar på. I skolen må alle lære basiskunnskapen. Men heldagsskolen fremstår som en barnevakt mens foreldrene er på arbeid. Barnevaktproblemet er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem, sier Beck.
Han mener at mindre skoletid, som 20 timer med undervisning på barnetrinnet i uken, altså fire timer hver dag, vil gi bedre opplæring og mindre sosiale forskjeller fordi det vil føre til færre skoletapere. Skolen må også bli mer fleksibel og åpen mot samfunnet enn den er i dag, mener forskeren.
LES OGSÅ: Roser heldagsskolen
Uenig. Peder Haug, professor i pedagogikk på Høgskolen i Volda, er uenig i at heldagsskolen automatisk vil medføre enda større forskjeller mellom elevgrupper. Han mener det aktuelle er å diskutere innholdet i en heldagsskole.
Historisk er det ikke dokumentert at en minimumsskole gir mindre sosiale forskjeller. Dessuten må skolen ha et alternativ mens foreldrene er på jobb. Det aktuelle blir derfor å diskutere innholdet i en heldagsskole. Dagens innhold kan kombineres med langt mer praktiske oppgaver. Da kan sosiale forskjeller reduseres, sier Haug.
