Kritisk til forslag om helsehjelp til papirløse

Helsedepartementets forslag om at ulovlige innvandrere skal måtte vente noen uker på helsehjelp kan stride mot leger og sykepleieres etikk, mener Helsetilsynet.

I sitt høringssvar til forslaget om endring av den såkalte prioriteringsforskriften, skriver Statens helsetilsyn at forslaget kan stride mot profesjonsetiske regler for helsepersonell.

LES OGSÅ: Ulovlege innvandrar får rett til akutt helsehjelp

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke skal ha rett på helsehjelp hvis hjelpen kan vente et par uker, fordi den som er syk skal kunne reise til hjemlandet for å få behandling. Det mener tilsynet er en urealistisk forutsetning.

– All erfaring tilsier at mange blir værende, skriver Helsetilsynet i sin høringsuttalelse.

[ LES MEIR OM HØYRINGSRUNDEN PÅ HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET SINE NETTSIDER ]

Departementets definisjoner av hva som er nødvendig helsehjelp vil fungere dårlig som rettesnor for helsepersonell, mener tilsynet. Grunnen er at det kan bli uklart om pasienten har rett til behandling eller må bli sykere før hun eller han har rett på hjelp.

– For eksempel er en leges oppgave på ethvert tidspunkt å vurdere pasienten. Først når legen har gjort en vurdering av pasienten vet han/hun svaret på hvor alvorlig tilstanden er. Da har legen allerede gitt helsehjelp og har et etisk ansvar for at pasienten får nødvendig og forsvarlig helsehjelp, skriver Helsetilsynet.

Tilsynet frykter at nye gråsoner for hva som er forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp vil reises som følge av endringene i forskriften.