KrF på maktvalg

Etter at KrF-folk har opplevd tøff budsjetthøst, blåblå «unnaluring» om asylbarn og forslaget om søndagshandel hand­ler KrFs ­regjeringsvalg om noe mer enn temaet fra rett etter valget:

Skal KrF fortsatt stå utenfor Solberg-regjeringen – eller ­etter hvert gå inn i den?

For ikke bare er det blitt ­surere mellom KrF og de blåblå. Den røde siden av politikken er kommet overraskende mer til hektene enn de kvikkeste analytikerne ante: Nye «Støre-Ap» på over 40 prosent kunne regjert støtt alene i mindretall, med ett eller to støttepartier på slep.

Rollebytter

Frigjort fra SV fremstår heller ikke Ap lenger som en verdipolitisk versting på KrFs mest konservative grunnfjell. Høyrefløyens holdning til den sittende regjeringen er ikke helt ulik tilstanden i de første rødgrønne årene:

Da ble disse KrF-segmentene provosert av angrep på bordbønn og fremstøt mot kristne formålsparagrafer. Nå tirrer de blåblå de samme gruppene med å la «tilbud og etterspørsel» bestemme handel på helligdagen.

De i KrF som ønsker friere hender i regjeringsspørsmålet og en åpen holdning til Støre-styre har dermed fått ny tyngde innad. Når KrF i helgen samles til landskonferanse er dette ganske sikkert et hyppig tema ved pausebordene.

Venstre-rivalen

Men i denne stortingsperioden er en Støre-regjering usannsynlig. Ap må nemlig ha støtte fra «alle» i opposisjonen for å kunne danne den. Selv om KrF-topper brummer mot samarbeidsavtalen, frykter partitoppene konsekvensene av et slikt valg.

Ikke bare kvitter de seg med solid gjennomslag. Venstre kan alene overta hele vipperollen og skape et blå-liberalt flertall. Også over KrFs verdipolitikk.

Det er først et godt stykke ­etter høstens kommunevalg at det igjen kan bli interne drøft­inger i KrF om samarbeid. For dette er valget som kan gi signaler om Frp virkelig beholder slitelag nok til å sitte i regjering ­perioden ut.

Spillfaren

KrF vil trolig vente lengst mulig før en prosess om kursvalg begynner – og da kan det fort være utpå høsten 2016. Det er under ett år før valget.

Partiet vil uansett ikke ha det på seg at de ikke ga Erna Solberg sjanser. Om Støre akkurat nå flørter med KrF-nære saker, trenges det tid for å vurdere helheten av det nye Ap. Dessuten har samarbeidsspill klar tendens til å dytte politisk innhold ut av mediescenen.

KrF-leder Knut Arild Hareide­ vil utsette slike belastninger så lenge som han kan. Det gjelder å finne balansen mellom tidspunktet velgerne bør ha et ­tydelig svar – og gallupene tyde­ligere viser hvor nær de blåblå er gjenvalg.

Tapsprosjekter

Da kan KrF kanskje møte spørsmål som dette: Om Solberg-regjeringen er nederlagsdømt mange måneder før valgdagen – skal KrF være lojal medkriger for et tapsprosjekt da?

Går alt maktspill galt, kan valget i 2017 igjen plassere KrF på sidelinjen i Stortinget. Under det åtte år lange rødgrønne styret, var KrF knapt avgjørende for å få flertall for noe som helst.

Selv om samarbeidsavtalen også har smertet, er ny runde med ekte utenforskap den virkelig store skrekken.