Kommuner svikter sårbare barn

Vi går mot julen, fridager og stengte barnevernskontorer. I 4 av 10 kommuner er det ingen akuttberedskap i barnevernet, viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Om barn i disse kommunene trenger akutt hjelp på grunn av vold eller omsorgssvikt i julen, er det ikke sikkert det er noen organisert hjelp å få før barnevernskontoret åpner. Barneombud Anne Lindboe mener situasjonen er alvorlig.

– Vold og omsorgssvikt mot barn skjer som regel ikke i kontortiden, da er de gjerne på skolen. Det er helger, kvelder og helligdager som er de mest utsatte tidene. Derfor er det helt uakseptabelt at så mange kommuner fremdeles ikke har noe organisert måte å hjelpe disse barna på når kontoret er stengt, sier hun.

LES MER: Barn dekker over foreldrenes rusproblemer

Gjemme seg

Barneombudet understreker at alle barn har rett på akutt hjelp fra barnevern når de har behov for det, uavhengig av hvor de bor.

– Barn som trenger akutthjelp er noen av de mest sårbare barna vi har. Selv om kommunen er liten og det ikke vil være mange barn som trenger tilbudet, er det veldig ille for de barna det gjelder når tilbudet ikke er der, sier Lindboe.

Kommunene som ikke er tilknyttet noen barnevernsvakt på kveldstid, har alternative løsninger. Her er det politiet som tar imot henvendelser dersom alarmtelefonen mener et barn trenger akutt hjelp. Barna kan ringe alarmtelefonen fra hele landet. Men sentralen i Kristiansand må ha noen lokalt å ringe til. For kommunene uten beredskap i barnevernet må de ringe politiet om det er helt krise.

– Det er ikke bra at politiet henter barnet, hverken for barnet eller familien. Vi kan heller ikke ha ad hoc-løsninger der barnevernsansatte tar med seg telefonen hjem når de har fri og kanskje må bruke venner og bekjente for å finne et sted barnet kan være til barnevernet åpner på mandag. Det har skjedd, sier Lindboe.

LES MER: Horne vil pålegge foreldre å følge tiltak fra barnevernet

Dersom et barn opplever rus, fyll og vold en fredag kveld og ringer etter hjelp, men bor på et lite sted, kan det få store konsekvenser for barnet både fysisk og psykisk.

– Barnet kan risikere å måtte gjemme seg under sengen og være redd til barnevernskontoret åpner mandag morgen, fordi ingen kan komme. Utryggheten barna må leve i mens de venter på hjelp øker også faren for fysisk mishandling. Ikke minst er det psykisk belastende for barnet om de ikke får hjelp når de ber om det fordi de er redde, sier Lindboe.

LES MER: Mer enn 700 barn ringte alarmtelefonen

Lov uten effekt

Kommunene ble lovpålagt å ha akuttberedskap i 2009. Men Alarmtelefonen for barn og unge, som har oversikt over tilstanden i alle kommunene, mener lovfestingen ikke har hatt noen vesentlig effekt.

– Så vidt vi kjenner til har det nesten ikke vært noen endring i akuttberedskapen i barnevernet. Situasjonen er nesten identisk med slik det var før akuttberedskap ble lovpålagt, sier alarmtelefonens leder, Trond Sælør.

I Bufdirs rapport «Akuttarbeid i kommunalt barnevern» fra 2014 står det at kommunenes akuttberedskap er ustabil, for organiseringen i den enkelte kommune «forandres relativt ofte».

– Det er fare for at noen barn ikke får den hjelpen de har behov for, fordi kommunen der de bor ikke har noen akuttberedskap, selv om det er lovpålagt å ha det, sier Sælør.

Alarmtelefonen for barn og unge merker en ekstra pågang i desember og julehøytiden.

– Mange barn ringer fordi de er redd for at foreldrene skal drikke for mye alkohol i julen og at de skal krangle fordi de er fulle. De akutte tilfellene som kan dukke opp i juledagene er som regel knyttet nettopp til at foreldrene drikker for mye, opplyser Sælør.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Øremerking

– Jeg oppfordrer barneministeren til å se spesielt på hvordan man sikrer alle barn i Norge god akutt barnevernshjelp når hun nå skal gå igjennom barnevernsloven, sier Anne Lindbo.

Barneombudet foreslår:

* Ta inn i barnevernsloven plikten til å ha barnevernsvakt eller lignende akuttilbud.

* Oppretthold øremerking av midler til barnevernet.

* Tydeliggjøre i loven hva som er en god akuttjeneste for barn.

LES MER: Barns rettigheter forblir papirbestemmelser

Må samarbeide

Lindboe forstår at en liten kommune ikke kan ha egen barnevernsvakt på kveldstid, men mener det ikke er noen unnskyldning.

– Da må kommunen knytte seg til en annen kommune, en interkommunal barnevernsvakt.

Hun får støtte fra alarmtelefonens leder Trond Sælør.

– Dersom kommunene samarbeidet bedre på barnevernsfeltet ville akuttberedskapen kunne vært mye bedre, sier han.