I mars i år kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at den rødgrønne regjeringen vil øke bevilgningene til Amazonasfondet fram til 2015 for å bekjempe hugging av regnskog. Totalt vil Norge yte én milliard amerikanske dollar. Amazonasfondet gir støtte til prosjekter for bevaring av Brasils regnskog. I løpet av fondets første driftsår er fem prosjekter godkjent av Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), og tre av prosjektene har skrevet under på kontrakt med banken og kan begynne å motta støtte. Over 50 prosjektforslag er inne til vurdering.
Treg bank. Tar det for lang tid å få utbetalt støtte til prosjektene, mener Regnskogfondet at det kan ramme Amazonasfondets legitimitet og troverdighet. Regnskogfondet mener utdelingen av midler går sent fordi BNDES ikke har noen erfaring med miljøprosjekter finansiert med bistandspenger.
– Miljøvernminister Carlos Minc sa direkte at prosjektene var for dårlige. I BNDES har de også sagt det. Vi opplever at det brasilianske miljøverndepartementet og Amazonasfondet etablerer det som en sannhet. Det er feil. Det er selvfølgelig presentert en rekke dårlige søknader, men i dag er det over 50 gode og konkrete prosjektforslag til analyse hos banken. Hovedproblemet er treghet innad i banken, sier programkoordinator Torkjell Leira i Regnskogfondet.
Brasiliansk miljøbevegelse viser til at det finnes etablerte samarbeid med stater og ikke-statlige organisasjoner som fungerer bra, ifølge Leira.
– Slike samarbeider må kanskje vurderes som alternativer til BNDES, mener han.
– Null åpenhet. Regnskogfondet mener også at det er null åpenhet rundt bankens behandling og vurdering av regnskogprosjektene. Det finnes for eksempel ingen offentlig liste over søkernes navn.
Leira påpeker at bare tre prosjekter hittil har skrevet under kontrakt med BNDES om støtte fra Amazonasfondet.
– De andre to er fortsatt, et halvt år etter at prosjektene ble godkjent, inne i kontraktsforhandlinger. Disse aktørene sier at de formelle kravene som BNDES stiller er nesten umulige å møte. Blant annet inneholder kontrakten en klausul som pålegger dem å tilbakebetale alle midler på 48 timer hvis det oppstår tvister om gjennomføring av prosjektene, sier Leira.
I Amazonas finansierer BNDES flere store prosjekter som fremmer avskoging og annen miljøødeleggelse, ifølge Regnskogfondet. Leira trekker fram store vannkraftprosjekter i Rio Madeira mot grensa til Bolivia og i Rio Xingu. BNDES har også gitt store lån til selskapene som står bak nettverket av fryselagre i Amazonas.
– Dette høres kanskje ufarlig ut, men det er nettopp dette systemet som gjør det mulig for kjøttprodusentene å ekspandere stadig lenger inn i regnskogen i Amazonas, sier Leira.
I startgropen. Leder Hans Brattskar i klima- og skogprosjektet minner om at Amazonasfondet ble besluttet opprettet av den brasilianske regjeringen i august 2008. Avtalen mellom Norge og BNDES ble undertegnet i mars 2009.
– Fondet har derfor bare vært operativ i cirka ett år og BNDES har i denne perioden bygget opp og styrket nødvendig forvaltning i egen organisasjon. Vurdering og godkjenning av støtteverdige prosjekter vil derfor ta noe mer tid i denne oppstartsfasen. Det er viktig at det blir lagt tilstrekkelig arbeid i å kvalitetssikre utformingen av prosjektene, slik at de kan gjennomføres effektivt etter de planene som legges, sier Brattskar.
Blir brukt. Den norske støtten avhenger av at Brasil oppnår resultater. Avskogingen i Amazonas ble ifølge brasilianske myndigheter redusert med 40 prosent i perioden fra 2007 til 2009. Norge har forpliktet seg til å bidra med én milliard amerikanske dollar til Amazonasfondet, fordelt på årene fram til 2015. Brattskar er ikke redd for at pengene vil bli stående ubrukt. BNDES har i dag inne søknader om støtte for cirka fire milliarder kroner.
– Det er etter vår vurdering et stort behov for støtte til prosjekter innenfor de innsatsområdene som fondet kan gi støtte til, og BNDES vil bruke enda mer tid fremover på å gjøre fondet og forutsetninger for støtte bedre kjent i Brasil. Det er derfor all grunn til å tro at det i tiden fremover vil komme enda flere gode prosjektforslag som faller inn under bankens støtteordringer, sier Brattskar.
Brattskar mener Amazonasfondet er så åpent for innsyn som det kan bli.
– BNDES legger ut informasjonen om innkomne søknader på Amazonasfondets hjemmeside. Hvor langt de kan gå i å legge ut detaljer om søkere og søknader før de er behandlet i bankens styre, er noe som diskuteres i styringskomiteen for fondet. Etter at kontraktene med søkerne er inngått, vil langt mer informasjon kunne legges ut om hvert enkelt prosjekt, sier han.
