Nyheter

Klarer ikke å utjevne forskjeller i skolen

Forskjellene i karakterer mellom ungdomsskoleelever som har høyt og lavt utdannede foreldre er fortsatt store, viser rapport.

Når rundt 60.000 norske 10. klassinger de nærmeste dagene mottar avgangsvitnemålet fra ungdomsskolen, vil karakterene ha klar sammenheng med hvilken sosial bakgrunn de har. Nå bekrefter en casestudie av seks ungdomsskoler at karakterforskjellene mellom ulike elevgrupper består, selv etter at Kunnskapsløftet i skolen ble innført for fem år siden for å bedre resultatene.

Ingen utjevning. – Et hovedfunn fra undersøkelsen er at ungdomsskolene vi har studert først og fremst reproduserer prestasjonsforskjeller som allerede var til stede da elevene begynte i 8. klasse, konkluderer rapporten «Gode skoler – gode for alle?».

Bak rapporten står forskerne Anders Bakken og Kirsten Danielsen ved Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA). De mener at det først og fremst er forhold utenfor skolen som har bidratt til de systematiske klasseforskjellene i prestasjoner ved disse skolene.

Ved én av de seks skolene økte prestasjonsforskjellene mer enn vanlig i løpet av ungdomsskolen. Her hadde elevene med det svakeste faglige utgangspunktet i 8. klasse, enda dårligere utvikling de neste skoleårene enn tilsvarende elevgrupper ellers i landet. «Og motsatt – elevene med de beste forutsetningene og med de høyest utdannete foreldrene, kunne vise til en større framgang på denne skolen enn det som er vanlig», heter det i NOVA-rapporten.

Foregangsskole. Det oppsiktsvekkende er at denne skolen er den av de seks i studien som har kommet lengst i å innføre prinsippene i Kunnskapsløftet. Likevel økte altså forskjellene i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre i løpet av ungdomsskoletiden.

En medvirkende årsak til at de svake ble svakere og de flinke flinkere, var ifølge forskerne at skolen i undervisningen innførte nivådifferensierte tiltak der de tok hensyn til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, interesser og framtidsplaner. Dette førte ifølge rektor til at skolens eksamensresultater ble forbedret.

– Våre egne observasjoner tyder imidlertid på at tiltaket ikke fungerte spesielt godt for elevene i den svakeste gruppen, sier forskerne.

De påpeker at når slike differensierte tiltak faller sammen med foreldre som ikke engasjerer seg, og elever som er opptatt av helt andre ting enn det som står i lærebøkene, så kan resultatet bli stort karaktersprik mellom ulike elevgrupper.

Stabile forskjeller. Med unntak av denne ene skolen, er bildet at de undersøkte ungdomsskolene hverken forsterker eller svekker forskjeller i prestasjoner som henger sammen med blant annet familiebakgrunn.

– Hovedbildet er at gode skoler er gode for alle, og dårlige skoler er dårlige for alle. (...) Selv om Kunnskapsløftet skulle oppnå målsettingen om å forbedre norske skoleelevers læringsutbytte, er ikke det ensbetydende med at ulikheter mellom elevgrupper blir mindre, heter det i NOVA-rapporten.

Forskerne har observert og studert mer enn 50 lærere og over 300 undervisningsøkter på 10. klassetrinn. De konkluderer med at ungdomsskolelærerne har et stort engasjement og viser stor grad av omsorg for elevene sine. Likevel er det store variasjoner i om Kunnskapsløftet har ført til en god læringskultur i klasserommet:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter