Det kommer fram i et høringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Etter dialog med både det jødiske og det muslimske trossamfunnet, har de nå bestemt seg for å stille seg bak forslaget om at andre enn bare leger må få utføre omskjæring av guttebarn.
– I svaret vektlegger vi trosfrihetsaspektet ved omskjæring av gutter, uttaler Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd (MKR), i en pressemelding.
To forslag. Brevet er et innspill til lovforslaget fra HOD om å lovregulere omskjæring av guttebarn i Norge. Forslaget er delt i to: Den ene modellen går inn for at det utelukkende er leger som skal kunne utføre omskjæringen, mens den andre åpner opp for at for eksempel religiøse ledere kan foreta en omskjæring.
– Begge de foreslåtte modellene passer for muslimer. I jødisk tradisjon derimot, er det viktig at det er en mohel - en person med spesialutdannelse i å omskjære - som utfører inngrepet. MKR mener derfor at departementet bør velge den modellen som også ivaretar den jødiske minoriteten i Norge, skriver Hagen Agøy.
Helserisiko. MKR vektlegger likevel at rituell omskjæring reiser en rekke helsefaglige, økonomiske, og etiske problemstillinger.
– Disse må vurderes opp mot det offentliges ansvar for å hindre at gutter blir utsatt for smerte eller helserisiko ved uforsvarlig omskjæring, påpeker Agøy.
Både Human-Etisk Forbund og Barneombudet har tatt til orde for å forby omskjæring.
– Vi er kritiske til et forbud, som sannsynligvis ville vært et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier rådgiver Sven
Thore Kloster i MKR.
