Hoi'ingen og jubelen var voldsom da Starwars-musikk ledsaget den nyvalgte KrF-lederen til talerstolen.
KrF-folket har ventet på anledningen for Knut Arild Hareides start. Men i innhold var partiledertalen gjenkjennelig «KrFsk». Og det var nok litt av meningen.
I sin første partiledertale betrygget Hareide KrF-folket: Godordene om partiets honnørrekke av hjertesaker kunne oppleves som en visitt om at han vil samle med gjenkjennelig engasjement.
LES OGSÅ: Klappet inn som KrF-leder
Klassikere. Fattigdom, menneskeverd, kristen verdigarantist – rekken av utfordringer står der. Og er ikke fortrengt av nye utydelig nytt. Stadfesting av sentrumsposisjonen – som han kalte «den gylne middelveien» – tjente også som beroligende effekt for et parti som under overflaten spriker om fremtidig regjeringsvei.
Og Hareide «tror på en KrF-effekt, ikke på en Hareide-effekt». Han fortsatte å snakke ned forventningene, men fikk i sin første uttelling full uttelling for stemningsskiftet.
Fattigdom. Selv med slitt stemme serverte Hareide den nye «KrF-lyden». Og den handlet mye om å la KrFs saker møte Hverdags-Norge med nye ord og samtaleformer.
I kapittelet «Fattigdom på norsk» om «gutten som kommer på skolen i gummistøvler i 15 minusgrader. Og er barbeint inni». Med enkle eksempler er det rom for en annen politisk fortelling om et samfunn som har plass til alle – «ikke bare de med to inntekter, hus, bil, hytte og hund».
Mye av Hareides nye vei koster flesk. Men den tidligere Schibsted-økonomen lar det passere. Det er tid for saksjubel – ikke prioriteringer.
Valgerd-ord. I starttalen gjorde han dessuten KrF-Valgerds ord til sine: «Du trenger ikke være kristen for å stemme KrF».
KrFs nye leder vil inkludere. Og samfunnet skal ha plass til alle. Det betyr «gode rammer om samliv – enten de er homofile eller heterofile».
«Den nye KrF-lyden» har et annet kjennetegn: Hareides kvikke replikk, og munterhet. Smil er ofte et vinnende, godt grep i politikken.
