Jobber pengelense mot ekstremisme

Solberg-regjeringen har investert mye i å hindre at norsk ungdom rekrutteres inn i radikale miljøer og reiser ut for å bli fremmedkrigere. En egen handlingsplan rulles ut. Forskere, skoler, barnevern, politi og Nav engasjeres.

For de muslimske ungdommene Yousef Assidiq og Faten Mahdi-Al Hussaini er det imidlertid ikke tid til å vente på resultatene fra handlingsplaner. De vil starte nå. Uten en krone i reisekassen, har de bestemt seg til å jobbe fulltid – og foreløpig ulønnet – med forebyggende arbeid.

Går heller konkurs

– Vi har bestemt oss for å hoppe ut i dette med begge beina. Ingen av oss har jobber, og vi får så vidt inn honorarer som er nok til å betale husleie og få mat på bordet, sier Assidiq.

Fredag opprettet de to organisasjonen JustUnity, en organisasjon som skal jobbe med å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom, og arbeide med de som allerede er radikalisert. Gjennom foredrag, kurs og workshops skal de reise rundt og snakke om egenopplevde erfaringer, og inspirere til samtaler og diskusjon. Både skoleungdom og førstelinjetjenesten er blant målgruppen. Siden fredag har de vært i Tønsberg, Larvik, Lofoten og Sørumsand i Akershus.

Med det viderefører Assidiq tidligere arbeid for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk Arbeidet får ikke lenger pengestøtte, men Assidiq vil fortsette:

– Jeg har kontakt med så mange ungdommer, som jeg ikke har lyst til å slippe. For meg er det helt uaktuelt å slutte med dette arbeidet, selv om jeg går konkurs eller må be foreldrene mine om hjelp.

God match

Al-Hussainis og Assidiqs arbeid har allerede vekket internasjonal oppmerksomhet. I helgen hadde Assidiq den toneangivende, amerikanske avisen New York Times på hjemmebesøk. Denne uken følger avisen dem på besøk hos politi, lærere og kommunalt ansatte.

Assidiq mener han og Al-Hussaini utfyller hverandre godt:

– Vi har ulik bakgrunn, som sammen er en god match. Hun er shiamuslim, jeg er sunnimuslim, hun er jente, jeg er gutt. Hun kan svare på mange spørsmål jeg ikke kan svare på, som spørsmål om sjal. I tillegg har Faten følt ekstremisme mer på kroppen. Hun har familie i Irak, og har vært tilbake og utført hjelpearbeid der.

Ikke alene

Noen skoler og kommuner har mulighet til å gi honorarer, andre ikke. Sørumsand videregående, som de to besøkte forrige uke, hadde ikke mulighet til å betale. Sarpsborg kommune, der Assidiq nylig holdt foredrag, honorerte fra potten med antiradikaliseringsmidler. Kommunen fikk 160.000 fra Solberg-regjeringen i en engangsbevilgning.

– Det som er så bra med Yousef, er at han kjenner til hvordan radikaliseringsprosessen kan foregå. Yousef er en sjelden og modig stemme. Han har egenopplevde erfaringer, og deler sjenerøst av dem, sier Tone S. Faale, som koordinerer ulike forebyggende tiltak i Sarpsborg kommune.

For fagfolk som er ute og forebygger, er dette viktig kunnskap, sier Faale. Hun mener både barnevernstjenester, helsesøstre, lærere, lokalt politi, Nav og utekontaktene i rustjenesten kan dra nytte av disse erfaringene. Både for at førstelinetjenesten skal forstå dem som føler seg utenfor og hvilke mekanismer som kan oppstå når man føler seg annerledes, og skjønne hvordan man kan fange det opp.

Bruke seg selv

Det er spesielt det siste Assidiq er opptatt av:

– Selv ønsket jeg, på den tiden jeg kom inn i disse miljøene, at en jeg kjente det var mulig å snakke med skulle komme til meg. Alle valgene jeg tok, måtte jeg ta helt alene. Det er litt en sånn person jeg ønsker å være selv.

– Antiradikaliseringsarbeid er utfordrende arbeid. Hvorfor mener dere at akkurat dere to har den nødvendige bakgrunnen som skal til?

– Jeg har vært der selv. Jeg har personlig erfart hvordan man blir rekruttert og hvordan denne prosessen fungerer. Dette mener jeg er en unik kompetanse, som – heldigvis, ikke så mange andre har.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Utfordrer usikre elever

Rektor ved Sørumsand videregående skole i Akershus, Kjell Hermann, fikk se Faten Mahdi Al-Hussaini og Yousef Assidiq arbeid i praksis forrige uke. Han har bare lovord å komme med:

– Faten og Yousef engasjerte, og dro elevene inn diskusjoner rundt verdivalg, ekstremisme, terror, IS og ytringsfrihet, forteller han.

Dette er viktige diskusjoner for elevene å få ta del i, som ikke nødvendigvis er så lett for lærere å legge til rette for, sier rektoren. Han sier at både han og lærerne merker at elevene kan ha problemer med å tørre snakke om ekstremisme og radikalisering.

– De leser mye om det i mediene, men synes det er vanskelig å vite hvordan de selv kan forholde seg til det. Elevene kan være usikre når det gjelder hvor de selv står i debatten, og hva de bør mene. Det gjelder særlig om de skulle ha et snev av sympati mot det vi gjerne omtaler som «feil side», sier Hermann.