TV2 har tatt seg bryet med å digitalisere medlemslistene til Den norske Frimurerorden. Dermed er de 18.500 medlemmene søkbare på internett, og det er fort gjort å telle opp hvor mange prester, politifolk, leger og jurister som er med i dette lukkede brorskapet.

Proster. Fire domproster, femten proster og 46 sokneprester finnes på listene. Dette synes prorektor og professor Sverre Mogstad er dumt. I 1994 ga han ut boka «Frimureri. Mysterier, fellesskap, personlighetsdannelse» (Universitetsforlaget), som setter et kritisk søkelys på ordenen.

LES OGSÅ: Her kan du se frimurer-medlemmene

Hvorfor er du kritisk til at prester er med i Frimurerordenen?

Frimurerordenen er en kristen organisasjon, og deltakelse innebærer å være med på et kristent dannelsesprosjekt. Som et ledd i dette utføres det et renselsesritual som kan sammenlignes med dåp, og en form for nattverdrite. Det finnes kapell i husene Frimurerordenen samles i, men det får man ikke være i før man er kommet et stykke opp i gradene. Som regel er det prestene i ordenen som utfører de pastorale handlingene. Disse er underlagt taushetsplikt, og er dermed unndratt både alminnelig innsyn og biskopens tilsyn. Det er problematisk. For kristendommen er en offentlig religion, som skal være preget av åpenhet, sier Sverre Mogstad.

Kritikk. Hans kritikk av Frimurerordenen, og spesielt presters deltakelse, er tidligere blitt lite vel mottatt blant biskopene, som har avfeid kritikken med at de har «tillit til disse prestene». Men det fortsetter med jevne mellomrom å dukke opp meldinger om uro knyttet til habilitet.

Er Frimurerordenen noe det snakkes om på Menighetsfakultetet?

Middelklasse. Jeg tror ikke studentene er videre opptatt av dette. Nedre aldersgrense for å bli opptatt som medlem er 24 år, og det er ingen hemmelighet at ordenens medlemmer tilhører et skikt av godt voksne menn fra øvre middelklasse.

Hva tror du om framtida til Den norske Frimurerorden?

Den vil nok bestå til evig tid. Denne typen samfunn har røtter tilbake til antikken og mysteriereligionene. Tanken om at enkelte grupper sitter inne med kunnskap og innsikt som andre ikke har, sitter dypt i menneskeheten. Selv barn som leker, dyrker denne grensen mellom noen som vet og noen som ikke vet. Frimurerordenen styrker dette med ritualer, og denslags brorskap kommer nok til å følge menneskeheten, sier Sverre Mogstad.

Ventiler. Han peker også på at ordenen fyller en viktig funksjon i livene til dem som er med:

Visse yrker er sterkt overrepresentert i Frimurerordenen. Det er prester, politi, jurister, leger og militære alle sammen personer som i sitt daglige yrkesliv fatter avgjørelser som har innflytelse på andre mennesker. Dette er et ansvar som det kan være tungt å bære, og det er forståelig at de trenger ventiler i hverdagen. Det kan være godt å trekke seg tilbake fra alle pliktene og søke hvile i ritualene og det sosiale fellesskapet med «brødrene».

Det høres nesten ut som en vervetale? Hvilke alternativer ser du til losjen for å dekke slike behov?

Mange vil finne god hjelp i friluftsliv, trening eller samtaler med kolleger og venner. Alle yrker trenger ventiler, men lukkede brorskap har jeg ikke sans for, sier Sverre Mogstad.

DEBATT: Frimurerne sosialt nettverk eller farlig mysteriekult?