En norsk undersøkelse utført ved Rikshospitalet i Oslo viser at indisk-norske kvinner føder unormalt mange guttebarn, og at antall fødte jentebarn falt dramatisk etter 1987, da ultralyd ble tilgjengelig. Forskerne tror jentefostre bevisst velges vekk, skriver VG.

Julie Brodtkorb er leder for Høyres kvinneforum. Hun er redd for et sorteringssamfunn på flere fronter.

– Denne saken er en påminner om at vi ikke må ta lett på det etiske ved å skulle innføre en slik ordning. Denne gangen handler det om jentebarn som aborteres. Andre ganger handler det om barn med Downs syndrom. Men det er samme debatt. Vi må huske på de etiske dilemmaene ny teknologi fører med seg inn i debatten, sier hun til VG Nett.

– Skremmende. Partifelle og leder for Stortingets helse– og omsorgskomite, Bent Høie, er overrasket over resultatene.

– Det er skremmende hvis dette har fått etablere seg som en praksis. Her har man sett spesielt på indisk-norske familier, men for alt vi vet kan dette også gjelde andre grupper, sier han til VG.

I desember uttalte Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) at ultralyd i uke 12 skal være et tilbud til alle gravide kvinner. Samtidig sier hun til VG Nett at kjønnsselektiv abort er uakseptabelt.

– Opptrer naivt. KrF-leder Knut Arild Hareide mener dette gjør henne naiv.

– Jeg mener denne saken viser at helseministeren opptrer naivt når hun i praksis åpner for screening av fostre i uke 12. Dagens regjering har en etisk blindsone når de går inn for tidlig ultralyd. Dette viser jo at, selv om man ikke forventer det, så blir det foretatt denne typen valg når vi får tidlig informasjon om fostre, sier han til samme nettavis.

Selv om helsepersonell ikke har lov til å oppgi kjønn før 12. uke, tror Hareide at teknologien snart vil tilfredstille nysgjerrige foreldre.

– Slik informasjon vil foreldrene kunne få når den teknologiske utviklingen tar enda et skritt. Poenget med tidlig ultralyd er at samfunnet legger opp til en screening av alle.