Det viser seg at hverken livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet eller biologiske faktorer, kan forklare hvorfor noen kvinner lever lenger enn andre. Derimot er effekten av valgene du gjør om utdanning tidlig i livet, noe som vil følge deg livet ut, sier førsteamanuensis ved NTNU, Berit Rostad. Hun har disputert med doktorgraden Sosial ulikhet i kvinners helse.
Det er forsket svært lite på kvinner innenfor dette temaet, og nesten ingenting på eldre kvinner. Man tror at eldre kvinners utdanningsforløp ikke har hatt noe å si for deres helse som pensjonister, men det er feil. For hvert år høyere utdanning du har, desto bedre helse har du.
Like muligheter. Rostad har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) fra 1995-97, hvor 5.607 kvinner over 70 år deltok. I 2004 begynte arbeidet med å analysere data opp mot hvor mange kvinner som fortsatt var i live.
Man har tidligere sagt at hjemmeværende kvinner har valgt å ikke jobbe fordi de har hatt dårligere helse. Rett og slett at de har hatt færre muligheter. Dette gjelder nok for enkelte på individnivå, men stemmer ikke for befolkningen sett over ett. I Norge får man så mye hjelp når man har dårlig helse, at kvinner i utgangspunktet nesten skal ha de samme mulighetene.
Mestringsfølelse. Men hvorfor er utdannelse avgjørende?
Å arbeide utenfor hjemmet er helsebringende i seg selv. Man opplever større mestring, får mer informasjon om ting, høyere selvtillit og bedre selvfølelse. Jo bedre posisjon du har, jo lettere er det å disponere din egen hverdag. De som jobber med manuelt arbeid har svært liten kontroll over sin egen arbeidssituasjon. Kvinner i denne arbeidsgruppen har høyere hjerte- og kardødelighet enn andre kvinner.
Men uansett arbeid, mener Rostad at det er bedre å ha en jobb å gå til fremfor å være hjemme.
Har du en jobb får du et større kontaktnett. Det er ikke bare økonomien som blir vanskelig om man ikke er i jobb, men man mister sosiale nettverk. Å være på jobb gir dagen struktur. Det gjør det lettere å stå opp om morgenen.
Flere roller viktig. Rostad peker på at forventningene til utdannelse har endret seg med årene. Selv om det for husmorgenerasjonen på 50-tallet var helt normalt å være hjemme, kan det fortsatt gå ut over selvfølelsen.
Har man en jobb, er man mer enn bare kona til noen. Dette har med identitet å gjøre. Det er bra med flere roller. Skulle du svikte på det ene området kan du kompensere med noe annet. Det er faktisk en helsevelsignelse for kvinner i dobbeltrollen mor/kone og ansatt.
Enker. Minsker levealder dersom man lever alene?
For enker er det litt høyere dødelighet, men det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Disse kvinnene er gjerne i høy alder når de mister mennene sine, og da er det ikke lett å tilpasse seg en ny livssituasjon. Det er vanskelig å si noe entydig om kvinner som har levd enslig hele livet, ettersom de aller fleste i HUNT-undersøkelsen var gift. Men fra annen forskning er tilbakemeldingen generelt at det er helsefremmende å leve i et ekteskap, sier Berit Rostad.
Robust å stå imot. For dagens unge kvinner blir det stadig vanskeligere å ikke satse på høyere utdanning. Berit Rostad:
Forventningen er at man bør utdanne seg. Jeg tror du må være mer robust i dag for å stå imot det utdanningspresset som ligger der. I dag får man jo ikke lenger gode jobber uten faglig kompetanse. Og en god jobb og prestisje er viktigere nå enn før. Det er et paradoks at vi verdsetter noen jobber høyere enn andre, når man faktisk er like avhengig av alle sammen.
Vokt dem for husmødrene. Elisabeth Stubergh Nielsen (68) var 40 år da hun bestemte seg for å ta en utdannelse. Likevel har hun ikke valgt et lønnet arbeid og har alltid titulert seg som husmor.
Om jeg kommer til å leve lenge, hvem vet? Det kan jo være mitt voldsomme tempo har slitt meg ut, sier Stubergh Nielsen.
Påfyll. Etter flere år i Røde Kors hvor hun jobbet med innvandrere, narkomane og var på pasientbesøk, trengte hun mer påfyll.
Jeg trengte å vite mer om årsak og virkning, forklarer Stubergh Nielsen om valget sitt.
Da hun meldte seg opp som student hadde hun hatt tittelen husmor i 13 år. Ti år senere hadde hun grunnfag i kriminologi og sosial pedagogikk, første avdeling jus og mellomfag i sosiologi.
50 år gammel hadde jeg en solid utdannelse og lurte på hva jeg skulle bruke den til. Jeg valgte å ta kontakt med det daværende Husmorforbundet.
Enkelt valg. I dag er hun kretsleder i Oslo for Kvinne- og Familieforbundet. Mye jobb, men stadig uten lønn. Egentlig var det politietterforsker Stubergh Nielsen ønsket å bli da hun var ung. En nakkeskade satte imidlertid stopper for drømmen. Da hun giftet seg 22 år gammel, jobbet hun som sekretær for å sponse mannens pilotutdannelse. Noen egen utdannelse hadde hun ikke tanker om.
Da mannen min fikk jobb, fikk vi barn. For meg var det et enkelt valg å være hjemme. Min mor gjorde stikk motsatt. Hun hadde juristutdannelse og jobbet hele veien. I tillegg skilte foreldrene mine seg, og det skremte meg nok. Jeg så faremomentet ved min mors jobb. I dag har heldigvis mannfolk blitt flinkere til å ta tak hjemme.
Har du angret på du valgte å være hjemme?
Greit nok at man blir minstepensjonist, men hvis det å lære, trives og utvikle seg er det viktigste, så har jeg valgt det riktige.
Engasjement. Hva tror du er årsaken til at kvinnene i HUNT2-undersøkelsen levde lenger med jobb og utdannelse?
Det synes jeg er vanskelig å forstå, men jeg tror det må ha noe med engasjement å gjøre. Det er viktig å ha et engasjerende dagligliv og ha god kontakt med omverdenen. Resten tror jeg har med gener å gjøre.
Stubergh Nielsen synes det er viktig å ikke undervurdere hjemmeværende kvinner.
Det var en mann engang som ble som så forundret over kunnskapen min til tross for at jeg kalte meg husmor. Da sa jeg «bare, vokt dem! Vi husmødre kan faktisk veldig mye».
