Hasjmisbruk er svært arvelig - Vårt Land
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
297125_np.jpg

Foto: NTB scanpix

Samfunn

Hasjmisbruk er svært arvelig

Noen få av alle som prøver narkotika, blir misbrukere. De fleste av disse har en genetisk sårbarhet som de ikke kjenner til på forhånd.

Antallet dødsfall knyttet til narkotikamisbruk er stabilt. I 2012 døde til sammen 246 personer, 185 menn og 61 kvinner. Nytt er imidlertid at to av disse dødsfallene skyldtes bruk av cannabis. Det er første gang siden 2004 at cannabis er registrert som en dødsårsak i Norge, viser nye tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Nå viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) at narkotikamisbruk – og særlig misbruk av hasj og marihuana – er mer arvelig enn tidligere antatt.

– Ingen vet på forhånd om de er arvelig disponert eller ei. Man må bruke for å bli misbruker. Bruken vil trigge misbruket hos dem som er genetisk disponert og denne sårbarheten er mye sterkere enn vi tidligere antok, sier forsker Eivind Ystrøm i FHI.

Brukte tvillingregister. Ystrøm og forskerteamet så på bruk og misbruk av cannabis; hasj og marihuana, kokain, amfetamin og ecstasy, beroligende midler; rohypnol og valium og hallusinogener; LSD.

Dette fant de:

• Gener er viktigere for å forklare individuell sårbarhet for narkotikamisbruk enn for bare bruk i seg selv.

• Det var forskjell på stoffene når det gjaldt genetisk disposisjon for misbruk. Cannabis – hasj og marihuana – var mest arvelig.

• Men det ble funnet at arveligheten for misbruk var større enn forventet for alle stoffer.

• Bruk av cannabis er kun 30 prosent arvbart.

• Misbruk av cannabis er hele 80 prosent arvbart.

• Oppvekstmiljø – og særlig i familie og nære omgivelser – er viktigere for å forklare bruk av narkotika enn misbruk av narkotika.

Færre må prøve. FHI-forskerne Forskerne Eivind Ystrøm og Ted Reichborn-Kjennerud er tydelige på hva funnene må bety for norsk narkotikapolitikk:

I folkehelsearbeidet må man jobbe for at så få som mulig får anledning til å prøve narkotika. For de personene som bærer på en genetisk disposisjon for å bli avhengige kan ikke på forhånd vite om de er sårbare.

Mindre hasj. Tollvesenets ferske beslagstatistikk forteller tollerne gjorde 4.000 narkotikabeslag i fjor – det høyeste tallet noen gang. Beslagene av syntetiske stoffer er doblet på ett år. Tolldirektør Bjørn Røse sier utviklingen er skremmende, for de syntetiske stoffene er lett tilgjengelige, de er svært sterke og de er billige. Mens en brukerdose hasj koster 100 kroner, kan en brukerdose syntetisk narkotika koste så lite som én krone.

I fjor beslagla Tollvesenet bare 636 kilo hasj. Året før tok de 1 tonn.

Mer å lese
annonse
Kjøp enkeltutgaver
Kjøp dagens avis Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.

– Noen har lært annerledes om Holocaust

Lærer fikk beskjed å droppe å imøtegå en elev som sa at Holocaust var oppspinn. «Slik historien er for oss, er den ikke for andre», sa inspektøren.

Hun øver lærerne i å takle hatprat

Mange lærere frykter at debatten i klasserommet skal gå helt av skaftet hvis de tar opp homofili eller islam. Nå får de hjelp.

Ber Solberg styre unna stormer

Trine Skei Grande vil gjerne slippe å se statsministeren gå kanossagang igjen og igjen.

Mulla Krekar må sitte i varetekt

Oslo tingrett mener fengsling er nødvendig for å hindre at Krekar begår nye straffbare handlinger.

– Jeg trenger ikke tegne Muhammed

Kianoush Ramezani tegner for å ramme ekstremistene, og tror ekstremismen vil dø ut.

– Mye hyggeligere å spise middag sammen på en søndag

– Det er verdisakene som splitter KrF og Frp

Fredag kveld taler Aps partisekretær Raymond Johansen til Akershus KrF på Sørmarka om det som forener Ap og KrF.

– Jeg beklager, Erna Solberg

Hege Storhaug kalte Erna Solberg «kultursviker».

KrF-topp vil sende Krekar hjem

Villig til å bryte menneskerettighetene.

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE