Har drept for over 650 millioner

I 2004 ble partiene på Stortinget enige om hvor mange ulver, bjørner, jerver og gauper som skal få luske rundt i villmarka vår. Men målt i kroner er rovdyrforliket blitt en dyr regning for staten. I perioden 2005-2010 har sauebøndene og tamreindrifta fått over 650 millioner kroner i rovdyrerstatning fra statskassen, viser tall Vårt Land har hentet inn fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

DELTA I DEBATTEN: Er det riktig at ulv, bjørn og andre rovdyr skal få luske rundt i villmarka vår?

Basert på skjønn. Før årets erstatning for rovdyrtatte tamrein blir betalt ut, har den samlede erstatningssummen for de siste seks årene kommet opp i 641,5 millioner kroner. Når tamreinerstatningen for året 2010-2011 (erstatningsåret følger ikke kalenderåret) blir klar om noen måneder, vil den samlede summen ligge godt over 650 millioner. For de siste årene har staten årlig bladd opp 50-60 millioner kroner til reineiere.

– Erstatningsordningen for sau og tamrein er slik at dokumenterte tap utgjør en liten andel av det faktisk erstattede tapet. Den samlede erstatningen for den enkelte søker er basert på en skjønnsvurdering ut fra kjent forekomst av rovvilt i områder, skadeomfang i beiteområder, og historikk for områdene, forteller seniorrådgiver Susanne K. Hanssen i viltseksjonen i DN.

Krevende forhandlinger. Stoltenberg-regjeringen arbeider nå med en revisjon av bestandsmålene for rovdyr. Men de rødgrønne sliter. På den ene siden vil regjeringen sikre Norge levedyktige stammer av ulv, bjørn, jerv og ulv. På den andre siden skal den verne beitenæringa i distriktene. Levebrødet til sauebønder og tamreindrifta skal ikke rives i stykker.

Temperaturen i rovdyrdebatten er glovarm. Folk som forsvarer rovdyras rett til å leve får trusler om død og lemlestelse. I lokalavisene i ulvedistriktene hagler skjellsordene mellom motstandere og tilhengere av rovdyr.

Innad i Stoltenberg-regjeringen står Ap, SV og Sp langt fra hverandre. SV og Sp står for to ulike syn og Arbeiderpartiets muligheter for å få til et forlik om nye bestandsmål for rovdyr som de to minste partiene kan godta, er små. I opposisjonspartiene er det liten vilje til å yte hjelp.

Utenfor Stortinget står miljøorganisasjonene, med Villmarksfondet og Naturvernforbundet i spissen, og bondeorganisasjonene steilt mot hverandre i synet på hvor stor rovdyrbestanden bør være.

Nytt forlik? Det nye Stortings-forliket skal erstatte rovdyrforliket fra 2004, som sier at Norge skal ha disse flokkene med rovdyr:

3 årlige ynglinger hos ulv og 30-50 dyr.

15 årlige ynglinger hos bjørn og ca. 330 dyr.

39 årlige ynglinger hos jerv og ca. 245 dyr.

65 årlige ynglinger hos gaupe og ca. 385 dyr.

I januar i år kunne en glad statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen (SV), melde at bestandsmålet for ulv var nådd for første gang: 3 helnorske valpekull var registrert.