Gravide kan tape 50.000 kroner

Onsdag la Solberg-regjeringen frem sitt første egne statsbudsjett. Ett av forslagene er å øke inntektskravet for foreldrepenger. Det får flere i opposisjonen til å reagere.

– Dette er tragisk. Vi risikerer at flere tar abort, sier KrFU-­leder Emil Andre Erstad.

– Usolidarisk

I dag har man rett på foreldrepenger etter fødsel hvis man har vært yrkesaktiv og har mottatt pensjonsgivende inntekt i minst seks-ti måneder før man føder. Årsinntekten må være minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, også kalt en halv G. Dette utgjør 44.185 kroner.

LES OGSÅ: Støtteknep ga babyboom

Nå vil imidlertid de blåblå doble kravet til inntekt til 1G, altså 88.370 kroner. Med andre ord får man ikke foreldrepenger med mindre man har tjent nærmere 90.000 før man føder. Da får man heller en engangsstøtte på litt over 38.000 kroner. Det betyr at gravide i praksis kan ­tape 50.000 kroner.

– Jeg synes dette er noe av det mest usolidariske i budsjettet som regjeringen legger frem, sier Erstad.

– Flere aborter

Han er selv far til Noah Leander. Erstad og kona var studenter da gutten ble født, og uten rett til foreldrepenger. De mottok derfor ­engangsstøtte.

– Nå blir det enda flere som ikke får foreldrepenger. Jeg er overrasket over at Høyre og Frp er enda mindre fleksible overfor unge foreldre enn det de rødgrønne var. Regjeringen legger opp til at alle skal jobbe før de føder, sier Erstad og legger til:

– Konsekvensen kan bli flere aborter på grunn av økonomi og flere barn som vokser opp i fattige familier.

– Det er en sterk påstand at det vil bli flere aborter. Hva begrunner du det med?

– Vi vet allerede i dag at økonomi er en av hovedårsakene til at unge kvinner tar abort. Når man ikke får foreldrepenger, gjør det ikke situasjonen bedre for de kvinnene. Vi kan derfor risikere flere aborter.

LES OGSÅ: – Fortsatt abort av levedyktige fostre

– Hvordan klarte dere privat å få det til å gå rundt da dere var studenter og mottok engangsstøtte?

– Vi hadde god hjelp fra foreldrene våre. I tillegg jobbet begge ekstra i tillegg til å studere. Det var veldig knapt, men vi fikk det til. Men regjeringen kan ikke legge opp til at alle har ressurssterke foreldre, svarer Erstad.

– Øker gapet

Han får støtte fra helsepolitisk talskvinne i Senterpartiet, Kjersti Toppe.

– Dette kan føre til flere aborter og mer barnefattigdom, sier Toppe.

Også hun mener dette kan sette gravide i en vanskelig økonomisk situasjon fordi de har valgt å få barn.

– Dette øker gapet mellom gravide som er så heldig å trekke vinnerloddet ved å få foreldrepenger – og dem som ikke gjør det, sier Toppe.

LES OGSÅ: Kraftig reduksjon til fattige familier

Toppe synes KrF og Venstre bør føle seg snytt.

– I samarbeidsavtalen står det at engangsstøtten skal økes. Men det hjelper ikke å øke den hvis det samtidig er færre som skal motta foreldrepenger.

Tviler på abortsammenheng

SV-leder Audun Lysbakken mener grepet for foreldrepengene fra regjeringen er «smålig, kortsiktig og urettferdig».

– Dette er ett av mange kutt i budsjettet som rammer familier med lite penger, sier Lysbakken.

Han mener dessuten at de blåblå straffer dem som bare har jobbet litt.

– I stedet for å belønne ­arbeidsinnsats så setter man grensen så høyt at de ikke får noe igjen for den. Det synes jeg er helt urimelig, sier han.

– KrFU-leder Erstad frykter ­flere aborter. Deler du den bekymringen?

– Jeg tviler på den sammenhengen mellom økonomi og abort. Men vi vet at dette vil føre til flere familier som siter med å få endene til å møtes. Forslaget vil særlig ramme unge, sier Lysbakken.

– Drøyt

Statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Maria Hoff Aanes, sier hensikten med forslaget er å stimulere flere til å jobbe før man føder.

– Fattigdomsproblematikken blir ofte trukket frem. Men det viktigste for å få folk ut av fattigdom er å få flere i arbeid. Vi ønsker å stimulere til det, og til å styrke arbeidslinjen, sier Aanes.

– Flere opposisjonspartier frykter dette kan føre til flere aborter. Deler du bekymringen?

– Jeg synes det er en veldig drøy påstand som får stå for opposisjonens regning.

– En student som føder barn kan tape 50.000 kroner på dette forslaget. Vil ikke dette ramme de svakeste?

– Folk som faller akkurat under en grense vil alltid oppleve det som urettferdig, men ett sted må grensen gå og vi foreslår den på 1G. Jeg tror ikke ti, tjue eller tretti tusen kroner er det som er avgjørende for om man får barn eller ikke.

LES OGSÅ: Sp-leder: – Klar prioritering av dem som har mest

– Ønsker regjeringen å sende et signal om at unge og studenter ikke skal føde?

– Nei, det er ikke intensjonen bak dette, sier Aanes.