En rask og flink snekker som bruker narkotika? Det er ikke det bildet som oftest dukker opp når det er tale om narkotikamisbruk. Forsker Willy Pedersen ble overrasket da han analyserte intervjuer med 55 norske amfetaminbrukere.
– Mange som jobber i yrker med hardt arbeid, tøffe akkorder med lite struktur rundt seg, i byggebransjen, transport, flisleggere og rengjøringsbyråer, bruker amfetamin for å levere i tide, holde akkorden eller jobbe to skift, sier Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Ikke overrasket
– Det overrasker meg ikke at enkelte bygningsarbeidere bruker amfetamin, sier Hans Jørgen Aase, prosjektleder for byggingen av det nye nasjonalmuseet i Oslo, som Statsbygg driver.
– Jeg kjenner ikke til konkrete tilfeller selv. Men det er klart det kan være fristende å yte maksimalt og å kunne jobbe for eksempel både natt- og dagskift.
Aase understreker at Statsbygg legger vekt på å ha spesielt god sikkerhet på byggeplassen.
Likevel kan de ikke kontrollere om arbeiderne går videre til nattskift på en annen byggplass når de går ut av deres port klokken fire.
– Flinke håndverkere er vanskelig å få tak i og mange tar på seg en jobb nummer to. Vi har vakter her på byggeplassen som sjekker at folk ikke ser beruset ut når de kommer på jobb, men bruk av stoffer som amfetamin er ikke lett å oppdage, sier Hans Jørgen Aase.
Vanlige
Tre grupper amfetaminbrukere peker seg ut i undersøkelsen som Pedersen og kolleger nylig har publisert en artikkel om i tidsskriftet Deviant Behavior:
• Unge menn som er ofte på byen og drikker hardt, bruker amfetamin til å holde festen gående enda lenger.
• Menn og enkelte kvinner i jobber som er lite organisert, gjerne i små bedrifter, som jobber svart eller har flere jobber.
• Personer som bruker amfe tamin til å behandle sykdom eller plager som ADHD og utmattelse.
– Alle disse gruppene har noe vanlig over seg, vil jeg si. Hvis du skal beskrive narkotikabrukere i Norge, handler det ofte om utsatte personer som lever på gata, i institusjoner eller får metadon-behandling, eller subkulturelle ungdommer som bruker hasj for å uttrykke en protest. Det gjelder ikke amfetamin- brukerne som vi har undersøkt.
Tyske soldater
Pedersen har forsket på rus i mange år, og er godt kjent med at amfetamin i starten ble brukt av vanlige folk.
– Vi har tenkt at dette ikke gjelder lenger, sier han.
Stoffet ble fremstilt av legemiddelindustrien og kom i bruk på 1930-tallet. Det ble markedsført mot depresjon og som slanke- middel, og var et lovlig legemiddel. Da tyske styrker invaderte Polen i 1939, undret de allierte seg over hvor raskt og effektivt det gikk. Soldtatene stod på i døgn etter døgn uten å sove.
– Nå vet vi at hæren og fly- våpenet brukte 35 millioner amfetamintabletter i løpet av den første krigshøsten, sier Pedersen.
De allierte fulgte etter. På 1960-tallet brukte nesten ti prosent av amerikanerne amfe tamin. Også i England og Sverige var stoffet utbredt. Den amerikanske presidenten John F. Kennedy brukte amfetamin for å holde seg våken og mot ryggsmerter.
Etter hvert som bivirkningene ble kjent og stoffet ble ulovlig, avtok bruken, ifølge Pedersen.
Sterk avhengighet
Pedersen understreker at amfetamin er et farlig stoff og ekstremt avhengighetsskapende. For brukerne han har intervjuet, har det gått ganske bra så lenge de har brukt stoffet av og til, og ikke jevnlig.
– Problemet er at mange, særlig de som bruker amfetamin på jobb, begynner å bruke det hyppigere. De merker at de blir slitne, og tar mer. De som har begynt å injisere stoffet, har det oftest gått galt med.
Amfetaminbruk er ikke så synlig som for eksempel heroin, der brukerne raskt begynner å se sløve og slitne ut. Men amfetaminbrukerne kan bli intense, paranoide og mer risikovillige. Mens heroin virker dempende, er amfetamin sentralstimulerende.
Pedersen har tre oppfordringer:
• Å være mer oppmerksom på forbindelsen mellom hard festing og amfetaminbruk for å få ned denne bruken.
• Holde øye med bransjer der det er hardt arbeid og uregulerte arbeidsforhold. Forskeren fant ikke amfetaminbruk i bedrifter med ordnede forhold og god bedrifthelsetjeneste.
• Se at narkotikabruk ikke bare forekommer hos personer som framtrer som avvikende. Det mest slående med denne gruppen er hvor «vanlige» de virker.