Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kommunepolitikerne har økende appetitt på å skattlegge innbyggerne:

I 2001 hadde kommunene samlet en inntekt på 2,7 milliarder kroner fra eiendomsskatt, mens de i 2008 fikk inn hele 6,2 milliarder.

Bare fra 2007 til 2008 øke inntektene fra eiendomskatten med 620 millioner kroner.

Nekter. I ukene og dagene fram til regjeringens budsjettkonferanse, som startet i går, kom det mange utspill fra regjeringspartiene om at Stoltenberg III må kunne øke skattene for å sikre viktige velferdsgoder og investeringer.

Men både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har avvist alle forslag og krav. For Stoltenberg-regjeringen sier de har lovet velgerne å la skattene forbli urørte:

I 2005 gikk Ap, SV og Sp til valg på at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skulle økes ut over 2004-nivå - og løftet ble gjentatt foran valget i fjor. I regjeringserklæringen Soria Moria II sier de rødgrønne partiene at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal videreføres som i dag.

Inntekter. Slike lovnader har ikke kommunepolitikerne utstedt, og de ser at eiendomsskatt gir penger i kassen til viktige tiltak. I 2007 hadde 272 kommuner av Norges 431 kommuner innført eiendomsskatt, mens det i 2008 var 291 kommuner av 430.

- Økningen av bruken av eiendomsskatten de siste årene betyr at større områder av Norge omfattes av eiendomsskatt og at den betales av flere, forteller førstekonsulent Espen Vattekar i SSB til Forskning.no, og legger til:

- Det er likevel fremdeles et uutnyttet inntektspotensiale ved mer bruk av eiendomsskatt, økte skattesatser og retaksering.

Vattekar opplyser at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel inntekten fra eiendomsskatten er av kommunens brutto driftsinntekter.

- Det vanlige er mellom 1,5 til 5 prosent, men det er også kommuner som har godt over 20 prosent av sine inntekter fra eiendomsskatt,

Kroner. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal innføres eiendomsskatt.

SSB-undersøkelsen viser at det er store forskjeller på andelen av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis verk og bruk og fra annen fast eiendom, som for eksempel boliger, fritidseiendommer og butikker, skriver Forskning.no.

Vattekar peker på at kommunenes kjærkomne inntekter fra eiendomsskatt har en bakside: En upopulær utgift for de som eier fast eiendom.

I 2008 betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen en gjennomsnittlig eiendomsskatt på 2.174 kroner, mot 1.990 i 2007. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom var 5.400 kroner, og det laveste var 200 kroner.

Betydelig. For kommunene som drar inn eiendomsskatt utgjør den rundt 5 prosent av deres frie inntekter, anslår sjeføkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund (KS).

- Det er et betydelig beløp, konstaterer han.

Utvidet. - KS har ikke undersøkt hvorfor kommunene har hevet eiendomsskatten kraftig de siste årene.

- Kommunestyret vurderer det nok slik at nytten er større enn ulempen de påfører borgerne ved å innføre skatten. Så kan man lure på hva de har brukt pengene til, sier Johansen.

Han påpeker at regjeringen i 2007 åpnet for at kommunene kan ilegge eiendomsskatt i hele kommunen, ikke bare i tettbebygget område. Det har trolig bidratt til økningen.

Kultur. - Oppgavene som er mest følsomme for endringer i frie inntekter vil rammes om kommunene måtte kutte eiendomsskatten.

- Kultur står mest utsatt til, deretter infrastruktur og administrasjon. Pleie og omsorg, barnevern, utdanning og sosialhjelp blir minst kuttet i, forklarer Johansen.

Det er klart at kommunene kan ha latt seg påvirke av regjeringens skattestopp, mener sjeføkonomen.

- Hvis regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået ville det blitt vanskelig for kommunene å øke dem. Samtidig gir det kommunene en mulighet til å øke skatter uten å gjøre seg upopulære.