Fryktsamfunnet ­truer nasjonal­staten

Gisseldramaet på en kafé i Sydney, og ulovlig spionasje i Oslo sentrum. To hendelser som får massiv oppmerksomhet, og som setter samfunnssikkerheten på kartet. For noen betyr det økt utrygghet. For vekter- og sikkerhetsbransjen betyr det derimot økt salg. Bransjen omsatte i fjor for 7,2 milliarder kroner.

– Utrygghet selger. På tross av at vi aldri har vært tryggere, sier filosof Lars Fredrik Svendsen, filosof og forfatter av boken Frykt.

Men han mener det økende salget av sikkerhetstjenester kan bety et problem for nasjonalstaten. Det er nettopp fordi nasjonalstaten beskytter innbyggerne at den har sin legitimitet. Men i dag er prinsippene i flyt, skal vi tro forskerne.

LES MER: – Overvåkningen kan skade Norge

Sikkerhetsforvaltning

Både i Norge og andre land har det vært stor debatt om den private sikkerhetsbransjen, og hvilket mandat de skal ha. Norge har siden 2011 tillatt bevæpnede vaktselskaper på skip. De siste årene har flere kommuner hyret inn vektere til å patruljere i det offentlige rom. Eksempler på dette er Akerselva i Oslo, og Nygårdsparken i Bergen, sier Østensen. En masteroppgave som ble levert ved UiB tidligere i år, viste at private aktører allerede spiller en omfattende rolle innenfor «sikkerhetsforvaltningen» i norske lokalsamfunn. I andre land har private aktører allerede formelt overtatt det som har vært politiet oppgaver. Dette gjelder eksempelvis politireformene i England.

Åse Gilje Østensen, førsteamanuensis ved Sjøkrigsskolen i Bergen, har skrevet doktorgrad om hvordan den private sikkerhetsbransjen får en stadig viktigere rolle å spille internasjonalt. Men tendensen er også til stede i Norge.

– Vi ser en klar dreining mot at bedriftseiere og privat næringsliv ikke opplever at de kan stole på at politiet tar seg av kriminalitet, og derfor hyrer inn private selskaper. Det er en utvikling som har eskalert de siste årene, sier hun.

LES MER: Aftenposten: – Stortinget overvåkes av hemmelig spionutstyr

Mest vakthold

I følge bransjeparaplyen NHO Service, er vakthold den viktigste inntektskilden for sikkerhetsselskapene. Deretter følger transport, boligalarmer og teknisk støtte.

Behovet finnes fordi mennesker føler seg utsatt, påpeker Østensen.

– Også er det også slik at hvis alle andre gjør det, ønsker man ikke å være den eneste som ikke har noen form for vakt, sier hun.

Men i Norge vil ikke en vekter i prinsippet ha større myndighet enn en vanlig fotgjenger, påpeker forskeren.

– Hvorfor har vi da tiltro til dem?

– Det handler rett og slett om at vi vet at det da er én som er dedikert til å følge med på hva som skjer, tar ansvar, og kontakter politiet hvis situasjoner oppleves truende.

Følg oss på Facebook og Twitter

Voldsmonopol

Østensen forteller om eksempler på at vektere har lagt folk i bakken, stripset håndleddene deres, og holdt de liggende i bakken i påvente av politiets ankomst.

– Det er omtrent det samme som å arrestere. Det er ikke uten grunn at de går uniformert og i klær som minner om det politiet og forsvaret bruker. Dette skaper inntrykk av at de har en autoritet, sier Østensen.

LES MER: Norge er en svært viktig lyttepost for NSA

Lars Fredrik Svendsen mener staten slik risikerer å undergrave sin egen legitimitet.

– I utgangspunktet er det en politioppgave å patruljere det offentlige rom. Og det blir i hvert fall problematisk i det øyeblikket sikkerhetstjenestene innebærer bruk av makt. For det som karakteriserer den moderne staten, er nettopp at staten er den institusjon som har voldsmonopol. Dette kan ikke outsources til private aktører, sier han.

I Norge har det blitt reist krav om at de private aktørenes rolle må anerkjennes og tydeliggjøres. Sikkerhetsbransjen har hatt en kraftig vekst etter 22. juli. Da reiste også Frp et krav om at sikkerhetsbransjen måtte involveres i de nasjonale beredskapsplanene. Dette har blitt gjentatt av bransjen etter at Frp fikk justisministeren.

At myndigheter er oppmerksom på terrorfare, følger nettopp av statens eksistensberettigelse, påpeker Svendsen. Den er til for å beskytte borgerne.

– Det er derfor myndighetene må ta for eksempel en terrortrussel på alvor. Men samtidig må de legitimere sikkerhetstiltakene. Da kan de komme i fare for å overvurdere risikoen.

– Jeg mener vi er for lite bevisst på kostnadene her. En ting gjelder kroner og øre. Men kanskje enda viktigere er det at vi begrenser vårt eget handlingsrom, sier Svendsen.

LES MER: – De som vil ha mer overvåkning trenger ikke engang argumentere for sitt syn

Trygghetsjag

Han påpeker at det i dag nærmest ikke finnes noen øvre grense for hvilke tiltak vi kan kjøpe. Men sier det ikke nødvendigvis gjør oss tryggere.

– Hvis du for eksempel har en alarm ved døra, blir du nok objektivt tryggere, men den minner deg også hver dag på at det er noe der ute å frykte. Det ser med andre ord ikke ut til at vi klarer å kjøpe oss en trygghetsfølelse.

Svendsen påpeker at Norge har «klodens høyeste utbredelse av sikkerhetslåser og bolig-alamer», men mener kriminalitetsstatistikken ikke burde være egnet til å skremme mange. Han foreslår at jaget etter sikkehetsløsninger bunner i trygghet:

– Det som vi frykter i dag, er sjelden basert på førstehåndserfaringer, ei heller på andrehåndserfaringer, men derimot forestillinger om hva som skjer. Vi lever så trygge liv at vi faktisk har anledning til å rette oppmerksomheten om alle mulige farer, som etter alt å dømme aldri vil realiseres i livene våre.