Frykter rusløft smuldrer bort

Organisasjoner i russektoren er skuffet etter at regjeringen bevilger 200 millioner – frie – kroner til kommunalt rusarbeid og psykiatri uten å binde pengene.

Det er nemlig ingen garanti for at satsingen kommer russkadde til gode. I det stille publiserte Sintef i vår en rapport om kommunalt rusarbeid, der nesten halvparten av kommunene deltok. Og konklusjonen var klar:

Et samstemt Kommune-Norge mener statlige kroner til kommunalt rusarbeid må øremerkes for ikke å gå til ganske andre ting.

LES OGSÅ: Jensen kutter skatten og styrker politiet

Tilbud er blitt redusert når ruskroner ligger inne i en stor rammebevilgning.

Rusfeltet strever med å nå opp i konkurranse med «kulturhus og sykehjem».

– Ble ensom

Ole André Bottegaard har selv opplevd at oppfølgingen etter rusbehandlingen ikke fungerte. To ganger – sist for 5 år siden.

– Jeg hadde ikke noe å gå til da jeg kom ut fra behandlingssenteret. Da blei jeg veldig ensom, sier han.

Hvis alle rusmillionene regjeringen gir kommunene hadde vært øremerket, mener 37-åringen at pengene burde gått til to ting: bolig og oppfølging etter rusbehandling.

– Midler som ikke er øremerka blir lagt i kommunekassa, og går ikke nødvendigvis til rusomsorg. Når de ikke er øremerka kan de like gjerne gå til parkvesenet som til rusomsorg, sier han.

Takle ensomhet

Tiden etter behandling er det største problemet.

– Når de kommer ut, begynner de å slite. De blir veldig ensomme, og trekker tilbake til gamle miljø, sier Bottegaard.

Han etterlyser kurs før man kommer ut fra behandlingssentrene.

– Vi er ikke forberedt på å komme ut. Vi bør lære å takle ensomhet, sier han.

LES OGSÅ: KrF-ere krever mer sosialt budsjett

Arbeid

Selv har Bottegaard hatt jobb før, på kulturhistorisk museum. Han har bare ett semester igjen av arkeologi-utdanningen på Universitetet i Oslo. Han mener noen av pengene burde gå til det han kaller «oppmuntringspenger».

– Hva mener du med det?

– Når jeg får en jobb mens jeg går på trygd, jobber jeg egentlig gratis den første tiden. Hvis jeg i den perioden kunne fått litt penger som oppmuntret meg til å jobbe mer, kunne det gitt meg den motivasjonen jeg trengte, forteller han.

– Og da hadde jeg sluppet å dra ned rusmiljøet.

– Er det noe kommunen kan gjøre?

– Mange av oss har ikke blitt ferdig med videregående skole. Den siste tida i behandlinga bør brukes til å lære oss mer om Nav, arbeid og sånt.

– Hvileskjær

– Dette ligner et hvileskjær, lyder det fra Blå Kors og generalsekretær Jan Elverum etter at rusfeltet har sjekket ut hva årets statsbudsjett innebærer.

I Blå Kors er det frykt for at regjeringens rusløft smuldrer:

– Historien har vist at kommunene har veldig, veldig vanskelig for å prioritere. Årets budsjett er egentlig en skuffelse etter at regjeringen har varslet sterk opprusting av russektoren, sier generalsekretær Elverum i Blå Kors.

Solberg-regjeringen har lagt stor prestisje i å gjøre en forskjell for landets russkadde. Lørdagen før stortingsvalget i fjor, var nettopp ekstra russatsing som var det store felles løftet fra partilederne i Høyre, Frp, KrF og Venstre. Budskapet kom foran kameralinser og mikrofoner i Spikersuppa i Oslo.

LES OGSÅ: – Vanskelig å få øye på tiltakene

Da Høyre/Frp overtok, fikk de raskt et knippe satsinger på plass: Kjøp av flere behandlingsplasser og gjeninnføring av øremerking av midlene som kommunene skulle bruke til rusarbeid.

Få pressgrupper

Disse totalt 343 millioner øremerkede kronene finnes også i 2015-utgaven av det blåblå budsjettet. Men årets satsing – 200 millioner kroner til rus og psykiatri – har ingen bånd på bruken.

Bevilgningen skal ifølge Helsedepartementets politiske ledelse deles anslagsvis med 100 millioner hver til rus og psykiatri. Når dette igjen deles på hver av landets 428 kommuner, får de anslagsvis 233.000 kroner hver.

Blå Kors og andre organisasjoner som behandler russkadde og jobber mot rus, var forventningsfulle etter at den nye regjeringen tok fatt. Elverum påpeker at regjeringen har tatt utviklingstrekk alvorlig og har latt seg berøre.

– Men vi opplever nå at satsingen ikke står i forhold til intensjonen. Russektoren har få mektige pressgrupper på kommuneplan. Derfor er det uforståelig at regjeringen ikke øremerker midlene til lokalt arbeid.

LES OGSÅ: – Dette ser ut som et mønster

Ønsker øremerking

I Sintef-rapporten sier et flertall av kommunene at de vurderer de økonomiske rammene for rusarbeidet som knappe. Omlag en av fem kommuner vurderer at de økonomiske rammene stort sett er tilstrekkelige, mens to av tre rapporterer at de økonomiske ressursene i noen eller liten grad strekker til.

– Det er nesten enstemmig enighet om at øremerking må til dersom rusfeltet skal 
prioriteres i de lokale budsjettprosessene, heter det i kartleggingen fra Sintef.

LES OGSÅ: Forstår ikke sentrum