Noen vil være frivillige selv, andre foretrekker å bidra økonomisk som støttemedlem. Atter andre nøyer seg med å be organisasjonene om mer informasjon om hva det vil si å være frivillig. Uansett opplever frivillige organisasjoner økt oppmerksomhet etter 22. juli, viser en fersk undersøkelse utført av Frivillighet Norge. 33 av 165 spurte organisasjoner, eller 20 prosent, opplever økt interesse for frivillig arbeid etter terroren i sommer.

– De ulike organisasjonene fungerer som viktige muskler i nærmiljøet og i demokratiet. Etter 22. juli fikk folk en «nå gjelder det»-holdning og da vender de seg til disse «musklene» for å skape et bedre miljø rundt seg og i samfunnet generelt, forklarer generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge.

– Latent hos folk. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av november, og presenteres på Frivillighet Norges årlige topplederkonferanse i dag. Allerede i september skrev Vårt Land at folk strømmet til de frivillige organisasjonene, og særlig Røde Kors og Norsk Folkehjelp merket økt pågang. Et halvt år etter terroren ser Brekke en endring i hvor folk ønsker å engasjere seg.

– Umiddelbart etter terroren var det beredskapsorganisasjonene som trakk flest folk. Mange følte et behov for å gjøre noe aktivt. Nå ser vi at det i større grad er de organisasjonene som gir støtte og er til ettertanke som merker pågang. Folk vil ha gode møteplasser som virker holdningsskapende, sier Brekke, og nevner Kirkens Bymisjon og Norske Kvinners Sanitetsforening som eksempler.

– Måtte det en tragisk hendelse til for at frivilligheten skulle oppleve en slik oppgang?

– Jeg tror det ligger latent hos folk. Når det oppstår en krise, gjør folk mer av det de allerede tror på, sier Brekke.

Frivilligheten skapte verdier for 98 milliarder kroner i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 4,6 milliarder kroner fra 2008, og 16 milliarder mer enn i 2006. Ingen andre land har så stor oppslutning om frivilligheten som Norge. I en befolkning på under fem millioner, finnes det ti millioner medlemskap i frivillige organisasjoner.

Kollektiv bevissthet. Brekke mener terroren i sommer kan representere en ny tid for frivillig arbeid i Norge.

– 22. juli markerer et skille for alle i Norge. Jeg håper at én av effektene skal være at et allerede sterkt sivilt samfunn blir enda sterkere. Jeg tror vi er i ferd med å kunne si det nå, sier hun.

Professor Lise Kjølsrød ved Universitetet i Oslo tror resultatene i undersøkelsen tyder på at vi gikk fra å tenke mest på våre nærmeste og våre ting, til å tenke «hva er godt for samfunnet?».

– Hvis vi forutsetter at tallene er riktige, tyder det på at den kalde moderniteten fikk et verdifullt påfyll av varmere kollektivitet. Vi fikk en økt bevissthet om at vi alle hører til i et samfunn som er større enn oss selv, sier hun.