Fortviler over «besserwissere»

– Politikere skal alltid presse noe igjennom. Avisene sier alltid at noe mangler. Så skal det dessuten gjøres på en spesiell måte. Her er det mange besserwissere, sier Øivind Stenersen, en av forfatterne av historieverket Fra 1700-tallet til i dag for videregående skoler.

LES MER: Mener taterne fremstilles som dinosaurer

Vårt Land har sett nærmere på hvordan nasjonale minoriteter omtales i læremidler. En ny rapport konkluderer med at deres dagsaktuelle situasjon i liten grad tas opp i de kartlagte lærebøkene for ungdomsskolen og videregående. Men selv i historielæremidlene behandles temaet for dårlig, mener flere. Det har utløst rop om at nasjonale minoriteter må nevnes tydeligere i læreplanenes mål.

Øivind Stenersen mener derimot målene i læreplanen først og fremst avspeiler dagens politiske motetemaer. Dermed blir læreplanene ofte hengende litt etter utviklingen, synes han.

– Politikere har hatt for stor innflytelse på læreplaner.

LES OGSÅ: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

Følge med

Som oppdaterte fagfolk vil historielærerne følge med i faget sitt og i samtiden, og slik holde undervisningen oppdatert, mener Stenersen.

– Skal man ha så stor tillit til lærerne?

– Det har de i Finland. Om vi mangler kompetanse, må vi sendes på etterutdanning. Dét er et viktig politisk ansvar.

En lærebok vil alltid være utilstrekkelig, ifølge Stenersen.

– I klasserommet blir den bare en plattform for videre arbeid. Vi forsøker å legge inn problematiserende materiale på nettsidene våre. Får vi kritikk, kan vi lage en problemstilling knyttet til kritikken, sier han.

På nettsidene til Fra 1700-tallet til i dag henvises det snart til Glomdalsmuseets sider om taternes kultur og historie, opplyser han.

Følg oss på Facebook og Twitter

God nok læreplan

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, mener læreplanen er god nok.

– Vi har ingen indikasjoner på at det ikke undervises godt om nasjonale minoriteter i skolen, skriver Jordahl i en e-post til Vårt Land.

– Gjennom konvensjonen for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å sikre gode læremidler om temaet. Rapporten peker på at de nasjonale minoritetenes dagsaktuelle problemer i liten grad tematiseres i læremidlene. Rapportforfatterne peker på at det blir tilfeldig hva som tas opp om det ikke sies eksplisitt i læreplanen?

– Læreplanene i samfunnsfag og RLE dekker minoriteter godt og innholder kompetansemål som gjelder minoriteter (etniske, religiøse, livssynsmessige og nasjonale). Formålet til læreplanen i samfunnsfag peker på at kunnskap om urfolk og minoriteter er viktig. Videre er nasjonale minoriteter nevnt i et eget kompetansemål for 7. trinn i grunnskolen. Jeg stoler fullt og helt på at lærere underviser om dette, skriver Jordahl.

Nå avventer departementet rapportens andre del om hvordan det undervises om tema som nasjonale minoriteter og antisemittisme.

Norge sluttet med offentlig godkjenning av lærebøker i 2000. Nå er det opp til forfatterne og forlagene å tolke læreplanene. Den nye rapporten viser imidlertid at tema som nevnes eksplisitt i læreplanmålene, uten unntak finner veien inn i læremidlene.

For enkelt

Redaksjonsleder for Aschehoug undervisning, Arne Fredrik Nilsen, har lest den nye rapporten og mener det blir for enkelt å rope på nye mål i læreplanen. Forlaget gir ut historieverket Tidslinjer for tredjeklasse i videregående. Historie for avgangselevene er det eneste faget der nasjonale minoriteter nevnes i målene. Selv ikke her er læremidlene og undervisningen god nok, ble det hevdet i onsdagens Vårt Land.

– Læreplanmålene er veldig styrende for hva som står i bøkene. I siste læreplan ble urfolk fremhevet. Det bet alle forlagene seg merke i, og tok i større grad dette inn i læremidlene. Men vi i forlagene har også et ansvar for å tolke læreplanene sånn at vi ikke utelater viktige temaer. Og der gjør vi et veldig grundig arbeid, sier Nilsen.

Han understreker at den nye rapporten er nyansert og at de tar med seg innspillende i arbeidet med bøkene.

– Husk at læreplanene i dag er ekstremt vidtfavnende og har meget ambisiøse mål. Hvis man spesifiserer enda mer, så blir de veldig styrende. Det må være rom for tolkning.

«Vanvittig teoretisk»

Medforfatter av historieverket Fra 1700-tallet til i dag, Asle Sveen, synes også læreplanene er styrende, men på en helt annen måte:

– De begynner å bygge i femte etasje, i stedet for å begynne med grunnmuren. Doktorgradsstipendiater som ikke har satt fot i et klasserom hentes inn. Det er et vanvittig abstrakt og teoretisk nivå, sier han.

Sveen mener læreplanene bør være mer spesifikke tematisk, og mindre opptatt av teoretiske ferdighetsmål og hvordan undervisningen skal foregå.

– Jeg oppfatter det som en mistillit til lærerne. Det blir faktisk mer tilfeldig hva som tas opp, og samtidig mer kontrollerende, sier han.