Forskjellene mellom fattig og rik øker – også i Norden

En ny OECD-rapport viser at de økonomiske forskjellene i 27 medlemsland har økt betydelig de siste to tiårene fram til finanskrisen.

– Forskjellene i tempoet på inntektsveksten mellom grupper av husholdninger var spesielt tydelige i noen engelsktalende land, i noen nordiske land og i Israel, konkluderer OECD.

Ni ganger rikere. I OECD som helhet er inntektene til de 10 prosent rikeste husholdningene gjennomsnittlig ni ganger større enn blant de fattigste 10 prosentene. I USA, Tyrkia og Israel er inntektene til de rikeste 14 ganger større, i Chile og Mexico hele 27 ganger større, mens inntektene til de rikeste 10 prosentene i Norge er seks-sju ganger større enn blant den fattigste tidelen.

Norge er fortsatt blant de vestlige landene med minst forskjeller mellom rike og fattige, men siden midten av 80-tallet har forskjellene her til lands økt langt kraftigere enn gjennomsnittet i OECD. Mens den rikeste tidelen årlig har økt inntekten med 2,7 prosent (mot 2,0 i OECD som helhet) siden midten av 80-tallet, økte inntekten bare med 1,4 prosent årlig for den fattigste tidelen av norske husholdninger, det samme som OECD-gjennomsnittet.

Norsk suksess. – Dette viser at vi har hatt en lang periode der det har gått bra for norsk næringsliv, med god avkastning spesielt i olje- og finansnæring. De rike får ut mer ikke bare i form av lønn, men også fordi de eier deler av produksjonsmidlene og får ekstraordinær avkastning i gode tider, påpeker professor Halvor Mehlum, nestleder ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP).

Norge er det OECD-landet der kapitalinntekter, for eksempel avkastning fra aksjer, har økt aller mest som andel av inntekten for de 10 prosent rikeste siden midt på 80 tallet.

– At de rike i Norge blir rikere fordi det går bra, trenger ikke være et problem, fordi det viser at vi har et robust næringsliv som kan tåle litt motgang. Derimot kan det bli et problem dersom Kjell Inge Røkke og andre svært rike utvikler et grotesk synlig forbruk. Slike overdrivelser kan blant annet bidra til mindre forståelse for moderate lønnsoppgjør, påpeker Halvor Mehlum.

Svensk forskjell. Enda sterkere enn i Norge har forskjellene økt i vårt naboland Sverige, med en årlig vekst på 2,4 prosent for de rikeste, og bare 0,4 prosent for de rikeste. Dette er helt i toppskiktet innenfor OECD når det gjelder økte forskjeller, sammen med Finland, Tyskland, Israel og USA. Israel er for øvrig sammen med Japan det eneste OECD-landet der den fattigste tidelen av befolkningen har hatt en nedgang i inntektene siden midten av 1980-tallet.

– Det som virkelig er et stort problem, er dersom den fattigste tidelen faller helt utenfor samfunns- og arbeidsliv, slik vi ser i mange land med ekstreme forskjeller. Det betyr at mange havner i ekstrem fattigdom, noe som også fører til økt kriminalitet og vold, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum.

OECD peker på at land som Tyskland, Sverige og Danmark tradisjonelt har hatt nokså små inntektsforskjeller, men at disse ikke lenger er noe unntak fra trenden mot økte forskjeller. «Faktisk har forskjellene økt mer i disse tre landene enn noen andre steder det siste tiåret», påpeker OECD i rapporten Growing income equality in OECD countries: What drives it and how can policy tackle it?

OECD peker på endringer i skatte- og velferdspolitikk som de mest direkte og kraftfulle virkemidlene for å øke omfordeling av verdiskapningen.

– Det viktige er at det også for de fattigste går an å leve et anstendig liv, enten man har to lønnsinntekter eller ikke, sier professor Halvor Mehlum.