Hvis den nye testen som avdekker kromosomfeil med blodprøve blir innført i Norge i dag, vil det knapt merkes, påpeker Sølvi Marie Risøy ved Rokkansenteret.
Hun forsker på fosterdiagnostikk og selektiv abort.
LES OGSÅ:
Begrenset. Grunnen til at norske kvinner flest ikke vil merke innføring av blodprøve i fosterdiagnostikken, er at den blir regulert under Bioteknologilovens paragraf 4-1. Det betyr at den bare vil bli tilbudt til kvinner over 38 år, på lik linje med eksisterende fosterdiagnostiske tester.
Det er selvfølgelig en mulighet for at bioteknologiloven blir endret, men sannsynligheten kan være mindre etter at vi har sett erfaringene fra Sverige og Danmark. Danskene hadde lite offentlig debatt i forkant av endringene i tilbudet av fosterdiagnostikk. Den debatten kommer nå, konstaterer Risøy.
LES OGSÅ. Det er farleg å ha Downs i Danmark
Forebygging. Risøy peker på utfordringer ved å tilby alle kvinner de samme fosterundersøkelsene:
En dansk studie har vist at når kvinnen må ta avgjørelsen alene, blir det tyngre enn om staten anerkjenner at både de og kvinnene deler et forebyggingsansvar. Men når staten kommer inn og deler ansvaret, blir det samtidig en ny form for eugenikk, det vil si forbedring av befolkningens kvalitet. De som faktisk tar disse prøvene for å forberede seg på å ta imot et barn med avvik, vil komme i skvis, forklarer hun.
Falsk valgfrihet. Selv om kvinner får muligheten til å ta alle undersøkelser som er mulig, viser erfaringer fra Danmark at det ikke er sikkert de vil oppleve at de har et valg, understreker Risøy.
Det virker for dumt å si nei til et slikt tilbud. Alt skal være verdinøytralt, og de får ikke noe råd. Det overstyrer valgfriheten. Selv om det handler om valg, er den underliggende verdien forebygging.
DISKUTÉR: Utrydningstruede mennesker?
