Den siste uken har filmen Innocence of Muslims og karikaturene av profeten Muhammad som ble trykket i et fransk satireblad satt sinnene i kok over hele verden. I dag er det demonstrasjoner i Oslo. Også norske politikere har forsvart retten til å protestere mot portrettene av profeten:

– Det er helt legitimt å protestere mot en film med et svært spisset budskap. Det er en del av ytringsfriheten, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Bergens Tidende.

– Stå isteden på barrikadene for et samfunn der religion ikke skal spille en politisk rolle, sier Helge Lurås, utenrikspolitisk forsker og leder for Senter for internasjonal strategisk analyse (Sisa).

Sterk anklage. Nå anklager han en del norske politikere, pressefolk og intellektuelle for å gjøre knefall for et krav fra muslimer om at religion ikke skal utsettes for kritikk.

– Islam får i dag en særbehandling i offentligheten. Den fratas et kritisk blikk. Det er helt uberettiget, fordi islam i høyeste grad også er en politisk ideologi.

Han mener islam må tåle den samme kritikk som både kristendom og ulike former for politiske retninger har måttet tålt. Men han mener mange politikere er blinde for den politiske sprengkraften i islam.

Drar opp skille. De tar, ifølge Lurås, for gitt den brede tradisjonen innen vestlig politisk tenkning der det skilles mellom en verdslig og en religiøs sfære, mellom det som hører keiseren til og det som hører Gud til. Og isteden for å stå opp for det han kaller «sekulære verdier» og kritisere at mennesker underkaster seg autoriteter enn sin egen fornuft, frykter de for å tråkke på enkeltmenneskers «religiøse følelser».

– Med dette gir de politiske fordeler til en spesiell gruppe, og dette står ikke i forhold til den politiske innflytelsen som Islam har, mener han.

– Vi risikerer i dag å gjenskape en situasjon der en politisk ideologi klarer å skape en hellighet rundt seg som gjør at den fratas det kritiske blikk, og får anledning til å kreve eksklusive rettigheter for bestemte grupper av mennesker, sier Lurås.

– Helt bak mål. Forstander Basim Ghozlan ved Det Islamske Forbundet er ikke enig i at islam er hevet over enhver kritikk i norsk samfunnsdebatt.
– Tvert imot. Alt tyder på at islam og muslimer er mest omtalt, diskutert og angrepet av alle grupper. Takhøyden for å føre hard kritikk mot islam er mye høyere enn for eksempel mot jøder, sier lederen i Det islamske forbundet i Norge.
– Lurås kaller islam for en politisk ideologi – tolker du islam slik?
– Innen alle religioner finnes det grupper som er spesielt politisk orienterte. Den islam som jeg tror på er balansert og har mange nyanser. Der har alle ting hver sin plass, uten at noe bagatelliseres, uten at noe overdrives. Lurås tolkning tyder på at han har lært om islam fra islamfiendtlige kretser.
– Støtter du Lurås' synspunkt om at religion ikke skal tillegges politisk betydning?
– Jeg kan være enig med Lurås i saker som handler om for eksempel vitenskap og økonomi. Men når det kommer til hva folk skal spise, hvordan de skal gifte seg og oppdra barna sine, blir det helt bak mål å ignorere menneskers religiøse overbevisning.